Derfor, hellige søsken, dere som har del i et himmelsk kall: Rett tankene mot apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse, Kristus Jesus.

Derfor, hellige søsken, dere som har fått del i et himmelsk kall, fest blikket på Jesus, apostelen og øverstepresten for vår bekjennelse.

Han er tro mot ham som innsatte ham, slik Moses også var det i hele hans hus.

Han er tro mot ham som innsatte ham, slik også Moses var tro i hele hans hus.

For han er blitt funnet verdig større herlighet enn Moses, i den grad som den som bygger huset, har større ære enn huset.

For han er blitt funnet verdig større herlighet enn Moses, i samme grad som den som har bygd huset, har større ære enn huset.

For hvert hus blir bygd av noen, men den som har bygd alt, er Gud.

For hvert hus blir bygd av noen, men Gud er den som har bygd alt.

Og Moses var tro som tjener i hele hans hus, til vitnesbyrd om det som skulle sies;

Moses var riktignok tro som tjener i hele hans hus, til vitnesbyrd om det som skulle sies senere.

men Kristus er som sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast ved frimodigheten og den stolthet vi har i håpet, helt til enden.

Men Kristus er tro som sønn over hans hus. Og vi er hans hus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved frimodigheten og ved vår stolthet over håpet.

Derfor, som Den hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,»

Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,

forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

forherd ikke hjertene deres, som i opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,

der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger

der fedrene deres satte meg på prøve, de prøvde meg og så mine gjerninger

i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.

i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.

Så sverget jeg i min vrede: «De skal aldri komme inn til min hvile.»

Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.

Se til, søsken, at det ikke hos noen av dere finnes et ondt hjerte av vantro som vender seg bort fra den levende Gud.

Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.

Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.

Men oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.

For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder den første visshet fast helt til enden.

For vi er blitt delaktige i Kristus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen.

Når det sies: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som ved opprøret.»

Når det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som i opprøret.

Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?

For hvem var det som gjorde opprør etter å ha hørt? Var det ikke de som dro ut av Egypt ved Moses? Men ikke alle.

Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de hvis lik falt i ørkenen?

Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, dem hvis lik falt i ørkenen?

Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

Og vi ser at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.

Så ser vi at de ikke kunne gå inn på grunn av vantro.