2 Mosebok 16:24
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.
De satte det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det var ikke mark i det.
Og de la det til side til om morgenen, slik Moses hadde befalt. Og det stinket ikke, og det var ingen makk i det.
Så la de det til side til morgendagen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og det var ingen mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
Og de la det bort til morgenen, slik som Moses hadde befalt; og det stank ikke, verken var det noen larve i det.
De la det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt; og det stinket ikke, og det var ingen ormer i det.
Så la de det til side til neste morgen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ikke makk i det.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
De oppbevarte det til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og var ikke rammet av ormer.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
Så la de det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og ingen mark var i det.
So they saved it until morning as Moses commanded, and it did not stink or have maggots in it.
De la det til side til morgenen, slik Moses befalte, og det luktet ikke ille, og det var ingen mark i det.
Og de lode det ligge indtil Morgenen, saasom Mose befalede; og det lugtede ikke ilde, og der var ikke Orm i det.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det stinket ikke, og det var ingen mark i det.
So they laid it up till the morning, as Moses commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det ble ikke ødelagt, og det var ingen mark i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt, og det var ingen makk i det.
De la det til side til morgenen, som Moses hadde befalt, og det luktet ikke vondt og var ikke ormer i det.
Og de la det til side til morgenen, som Moses hadde sagt: og det luktet ikke, og det var ingen makk i det.
And they layde it vp till the mornynge as Moses bad ad it stake not nether was there any wormes theri
And they let it remayne tyll the morow, as Moses commaunded. Then stanke it not, nether was there eny worme therin.
And they laied it vp till the morning, as Moses bade, and it stanke not, neyther was there any worme therein.
And they layed it vp till the morning as Moyses bad: and it did not corrupt, neyther bred there any worme therein.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not stink, neither was there any worm therein.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
And they let it rest until the morning, as Moses hath commanded, and it hath not stank, and a worm hath not been in it.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not become foul, neither was there any worm therein.
And they laid it up till the morning, as Moses bade: and it did not become foul, neither was there any worm therein.
And they kept it till the morning as Moses had said: and no smell came from it, and it had no worms.
They laid it up until the morning, as Moses asked, and it didn't become foul, neither was there any worm in it.
So they put it aside until the morning, just as Moses had commanded, and it did not stink, nor were there any worms in it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke noe. Hver hadde samlet etter det han trengte til mat.
19Moses sa: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
20Men de ville ikke høre på Moses; noen lot likevel noe bli igjen til morgenen. Da gikk det mark i det, og det stinket, og Moses ble vred på dem.
21Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver person. Alle lederne i menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak i dag det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Det som blir igjen, legg til side og spar det til morgenen.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag skal dere ikke finne noe i marken.
26Seks dager skal dere samle, men den sjuende dagen er sabbat; da er det ikke noe.
27Likevel gikk noen av folket ut for å samle den sjuende dagen, men de fant ingenting.
28Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?
29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere brød for to dager på den sjette dagen. Bli værende hver på sitt sted; ingen må gå ut av sitt sted den sjuende dagen.
30Så holdt folket hviledag den sjuende dagen.
31Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker bakt med honning.
32Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll den med en omer manna og sett den fram for Herren, så den kan oppbevares for deres slekter.
34Som Herren hadde befalt Moses, satte Aron den fram for Vitnesbyrdet for å oppbevares.
35Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin faste dagsrasjon hver dag, så jeg kan prøve dem om de vil følge min lov eller ikke.
5På den sjette dagen skal de tilberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler daglig.
10Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne opp i ild.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
14Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver og en etter det han trenger til mat, en omer for hver person, etter hvor mange dere er. Hver skal ta for dem som er i hans telt.
3Du skal ikke spise syret brød sammen med det; i sju dager skal du spise usyret brød sammen med det – elendighetens brød – for du drog ut av landet Egypt i hast, for at du skal huske den dagen da du drog ut av landet Egypt alle dine levedager.
4I sju dager skal det ikke finnes syret brød hos deg i hele ditt landområde; heller ikke skal noe av kjøttet som du ofret den første dagen om kvelden, bli liggende natten over til morgenen.
34Dersom noe av innvielsenes kjøtt eller av brødet blir igjen til morgenen, skal du brenne resten opp med ild; det skal ikke spises, for det er hellig.
30Det skal spises opp samme dag; dere skal ikke la noe bli igjen til neste dag. Jeg er Herren.
12De skal ikke la noe av den bli igjen til morgenen, og de må ikke bryte noe ben på den. Etter alle påskeforskriftene skal de holde den.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i morter, bakte den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.
9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
32Det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp i ild.
26Herren talte til Moses og sa:
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem så utover for seg rundt omkring leiren.
8Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
11Og Herren talte til Moses og sa:
34Folket tok deigen sin før den var hevet, deigtrauene bundet inn i klærne sine og båret på skuldrene.
3Moses sa til folket: Husk denne dagen, da dere dro ut av Egypt, ut av trelldommens hus. For med sterk hånd førte Herren dere ut herfra. Det skal ikke spises gjæret brød.
23Han la skuebrødene i orden på det for Herrens ansikt; slik Herren hadde befalt Moses.
18Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
24Herren talte til Moses og sa:
16Resten skal Aron og sønnene hans spise. Med usyret brød skal det spises på det hellige stedet; i forgården til møteteltet skal de spise det.
17Det skal ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer; det er høyhellig, som syndofferet og skyldofferet.
16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din for Herrens ansikt i morgen, både du og de og Aron.
14De samlet dem i hauger, og landet stinket.
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
39De bakte kaker av den deigen de hadde tatt med ut av Egypt, usyret, fordi den ikke var hevet. De var drevet ut av Egypt og kunne ikke drøye, og de hadde ikke rukket å stelle i stand niste til seg selv.
25Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med surdeig, og offeret fra påskehøytiden skal ikke bli liggende til morgenen.
13Herren talte til Moses og sa:
25Og Herren talte til Moses og sa: