2 Mosebok 16:18
Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke noe. Hver hadde samlet etter det han trengte til mat.
Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke noe. Hver hadde samlet etter det han trengte til mat.
Da de målte opp med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, manglet ikke. Hver hadde sanket så mye som han kunne spise.
Da de målte med omeren, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. Hver hadde samlet etter det han kunne spise.
Og da de målte det med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, hadde ikke for lite. Hver hadde sanket etter som han trengte til mat.
Da de målte det med omeren, hadde de som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og de som hadde samlet lite, manglet ingenting. Alle samlet så mye som de trengte for å spise.
Og da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke. Hver mann samlet etter sitt behov.
Og da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, led ikke nød; hver samlet etter sitt behov.
Da de målte det i en omer, hadde de ikke for mye, og de som samlet mindre, manglet ikke. Alle hadde samlet så mye de trengte.
Da de målte det med omeren, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe. Hver samlet så mye som han trengte til mat.
Da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke; de samlet hver etter sitt behov.
Da de målte det med en omer, viste det seg at den som samlet mye, ikke hadde noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe; hver samlet etter sitt behov.
Da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke; de samlet hver etter sitt behov.
Da de målte det med omermålet, hadde den som samlet mye, ikke for mye, og den som samlet lite, ikke for lite. Hver enkelt samlet det han behøvde å spise.
When they measured it with an omer, those who gathered much did not have too much, and those who gathered little did not have too little. Each person gathered just as much as they needed to eat.
Da de målte det med en omer, hadde den som sanket mye ingenting til overs, og den som sanket litt manglet ikke noe. Alle sanket så mye som de trengte å spise.
Og de maalte det i en Omer, da havde den ikke tilovers, som havde sanket meget, og den fattedes ikke, som havde sanket mindre; de havde sanket, hver saa meget, som han kunde æde.
And when they did mete it with an omer, he that gathered much had nothing over, and he that gathered little had no lack; they gathered every man according to his eating.
Og da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke noe; de hadde hver samlet etter sitt behov.
And when they measured it by omers, he who gathered much had nothing left over, and he who gathered little had no lack; every man gathered according to his need.
Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke. De samlet, hver etter sitt spiseforbruk.
Og da de målte det med en omer, hadde han som samlet mye, ikke for mye, og han som samlet lite, hadde ikke for lite. De samlet alle etter det de kunne spise.
Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye intet til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ingenting. Hver samlet etter sitt spiseforhold.
Og når det ble målt, hadde den som hadde samlet mye, ingenting til overs, og den som hadde samlet lite, hadde nok; hver mann hadde samlet så mye han kunne bruke.
and dyd mete it with a gomer. And vnto him that had gathered moch remayned nothinge ouer, ad vnto hi that had gathered litle was there no lacke: but euery ma had gathered sufficiet for his eatinge.
But whan it was measured out with ye Gomor, he that gathered moch, had not the more: and he yt gathered litle, wanted nothinge, but euery one gathered for himself, as moch as he ate.
And when they did measure it with an Omer, hee that had gathered much, had nothing ouer, & he that had gathered litle, had no lacke: so euery man gathered according to his eating.
And when they did meate it with a gomer, vnto him that gathered much, remayned nothyng ouer, and vnto hym that had gathered litle, was there no lacke: euery man gathered sufficient for his eatyng.
And when they did mete [it] with an omer, he that gathered much had nothing over, and he that gathered little had no lack; they gathered every man according to his eating.
When they measured it with an omer, he who gathered much had nothing over, and he who gathered little had no lack. They gathered every man according to his eating.
and they measure with an omer, and he who is `gathering' much hath nothing over, and he who is `gathering' little hath no lack, each according to his eating they have gathered.
And when they measured it with an omer, he that gathered much had nothing over, and he that gathered little had no lack; they gathered every man according to his eating.
And when they measured it with an omer, he that gathered much had nothing over, and he that gathered little had no lack; they gathered every man according to his eating.
And when it was measured, he who had taken up much had nothing over, and he who had little had enough; every man had taken what he was able to make use of.
When they measured it with an omer, he who gathered much had nothing over, and he who gathered little had no lack. They gathered every man according to his eating.
When they measured with an omer, the one who gathered much had nothing left over, and the one who gathered little lacked nothing; each one had gathered what he could eat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver og en etter det han trenger til mat, en omer for hver person, etter hvor mange dere er. Hver skal ta for dem som er i hans telt.
17Israelittene gjorde slik og samlet, noen mer, noen mindre.
19Moses sa: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
20Men de ville ikke høre på Moses; noen lot likevel noe bli igjen til morgenen. Da gikk det mark i det, og det stinket, og Moses ble vred på dem.
21Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver person. Alle lederne i menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak i dag det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Det som blir igjen, legg til side og spar det til morgenen.
24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag skal dere ikke finne noe i marken.
26Seks dager skal dere samle, men den sjuende dagen er sabbat; da er det ikke noe.
27Likevel gikk noen av folket ut for å samle den sjuende dagen, men de fant ingenting.
31Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker bakt med honning.
32Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll den med en omer manna og sett den fram for Herren, så den kan oppbevares for deres slekter.
15Som det står skrevet: Den som hadde samlet mye, hadde ikke for mye; og den som hadde samlet lite, manglet ikke.
35Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin faste dagsrasjon hver dag, så jeg kan prøve dem om de vil følge min lov eller ikke.
5På den sjette dagen skal de tilberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler daglig.
12Da de var blitt mette, sa han til sine disipler: Samle opp stykkene som er til overs, så ingenting går tapt.
13De samlet dem sammen og fylte tolv kurver med stykkene som var blitt til overs fra de fem byggbrødene, etter at alle hadde spist.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem så utover for seg rundt omkring leiren.
5og de sa til Moses: Folket bringer mye mer enn det som trengs til arbeidet som Herren har befalt å gjøre.
6Moses gav påbud, og de lot kunngjøre i hele leiren: Ingen, verken mann eller kvinne, skal lage mer til offeret for helligdommen. Slik ble folket hindret fra å komme med mer.
7Det de allerede hadde, var nok til alt arbeidet som skulle gjøres, ja mer enn nok.
12Etter hvor mange dere gjør i stand, slik skal dere gjøre med hver enkelt, alt etter antallet.
37Alle spiste og ble mette, og de samlet opp sju kurver fulle av stykker som var til overs.
17Alle åt og ble mette. Og de samlet opp tolv kurver med stykker som var til overs.
20Alle spiste og ble mette, og de samlet opp tolv kurver fulle av stykker som var blitt til overs.
43Hans tjener sa: Skal jeg sette dette fram for hundre menn? Men han sa igjen: Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli til overs.
44Da satte han det fram for dem, og de spiste, og det ble til overs, etter Herrens ord.
22Skal småfeet og storfeet slaktes for dem så det er nok for dem? Eller skal all fisken i havet samles for dem så det er nok for dem?
41Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
3Og han delte ut til hver eneste i Israel, både mann og kvinne, til hver en: et brød, et godt stykke kjøtt og en kanne vin.
35og la dem for apostlenes føtter. Og det ble delt ut til hver enkelt etter som han trengte det.
6Men nå er vi helt utmattet; det er ingenting annet foran øynene våre enn denne mannaen.
42Alle spiste og ble mette.
16Den gangen det skjedde at når en kom til en haug som skulle gi tjue mål, ble det bare ti; når en kom til vinpressen for å øse opp femti kar, ble det bare tjue.
17Hver og en skal gi etter evne, i samsvar med den velsignelse Herren din Gud har gitt deg.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i morter, bakte den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.
9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
8De spiste og ble mette, og de samlet opp sju kurver med rester.
29Så spiste de og ble rikelig mette; han ga dem det de hadde lyst på.
10Og hvert grødeoffer, enten blandet med olje eller tørt, skal alle Arons sønner ha, den ene likt med den andre.
29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere brød for to dager på den sjette dagen. Bli værende hver på sitt sted; ingen må gå ut av sitt sted den sjuende dagen.
16Krukken med mel ble ikke tom, og muggen med olje tok ikke slutt, etter Herrens ord, som han hadde talt ved Elia.
4Er husstanden for liten til et lam, skal han og den nærmeste naboen ta ett sammen etter tallet på personene; dere skal beregne lammet etter det hver enkelt pleier å spise.
8De skal få like store deler å spise, i tillegg til det som kommer av salget av hans familiearv.