2 Mosebok 16:21
Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
Og de sanket det hver morgen, hver mann etter som han trengte til mat. Og når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det etter sitt behov. Men når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver person så mye de trengte, men når solen ble sterk, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov, men når solen stod høyt, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver så mye han trengte å spise. Når solen varmet, smeltet det.
Each morning, everyone gathered as much as they needed, and when the sun grew hot, it melted away.
Hver morgen sanket de det hver for seg, så mye som de trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de sankede hver Morgen deraf, hver saa meget, som han kunde æde, men naar Solen (skinnede) hed, saa smeltedes det.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
Og de samlet det hver morgen, hver og en etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
So they gathered it every morning, every man according to his need; and when the sun became hot, it melted.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt spiseforbruk. Når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver etter det han kunne spise; men når solen ble varm, smeltet det.
Så samlet de det hver morgen, hver etter sitt spiseforhold. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter hva han trengte: og når solen ble varm, smeltet det bort.
And they gathered it all morniges: euery ma as moch as suffised for his eatinge, for as sone as the hete of the sonne came it moulte.
And euery mornynge they gathered for them selues, as moch as euery one ate: but as soone as it was whote of the Sonne, it melted awaye.
And they gathered it euery morning, euery man according to his eating: for when the heate of the sunne came, it was melted.
And they gathered all mornynges euery man as muche as sufficed for his eatyng: and assoone as the heate of the sunne came, it moult.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
And they gather it morning by morning, each according to his eating; when the sun hath been warm, then it hath melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they took it up morning by morning, every man as he had need: and when the sun was high it was gone.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
So they gathered it each morning, each person according to what he could eat, and when the sun got hot, it would melt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22På den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omer for hver person. Alle lederne i menigheten kom og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er sabbatshvile, en hellig sabbat for Herren. Bak i dag det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Det som blir igjen, legg til side og spar det til morgenen.
24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag skal dere ikke finne noe i marken.
26Seks dager skal dere samle, men den sjuende dagen er sabbat; da er det ikke noe.
27Likevel gikk noen av folket ut for å samle den sjuende dagen, men de fant ingenting.
11Og Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
14Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver og en etter det han trenger til mat, en omer for hver person, etter hvor mange dere er. Hver skal ta for dem som er i hans telt.
17Israelittene gjorde slik og samlet, noen mer, noen mindre.
18Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye, ikke noe til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ikke noe. Hver hadde samlet etter det han trengte til mat.
19Moses sa: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
20Men de ville ikke høre på Moses; noen lot likevel noe bli igjen til morgenen. Da gikk det mark i det, og det stinket, og Moses ble vred på dem.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin faste dagsrasjon hver dag, så jeg kan prøve dem om de vil følge min lov eller ikke.
5På den sjette dagen skal de tilberede det de tar inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler daglig.
6Men nå er vi helt utmattet; det er ingenting annet foran øynene våre enn denne mannaen.
7Mannaen var som korianderfrø, og fargen var som fargen på bdellium.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i morter, bakte den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.
9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere brød for to dager på den sjette dagen. Bli værende hver på sitt sted; ingen må gå ut av sitt sted den sjuende dagen.
30Så holdt folket hviledag den sjuende dagen.
31Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker bakt med honning.
32Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll den med en omer manna og sett den fram for Herren, så den kan oppbevares for deres slekter.
31Det kom en vind fra Herren som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ned ved leiren, omkring en dagsreise på den ene siden og omkring en dagsreise på den andre siden rundt leiren, og omtrent to alen over marken.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem så utover for seg rundt omkring leiren.
35Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
21Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
7Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt klagene dere retter mot Herren. Og hva er vel vi, siden dere klager på oss?
8Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
21Moses sa: Folket jeg er blant, er seks hundre tusen menn til fots, og du har sagt: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan spise en hel måned.
18Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
3De tok imot fra Moses alle gaver som israelittene hadde båret fram til arbeidet med tjenesten i helligdommen, for å utføre det. Og de fortsatte å komme til ham med frivillige gaver hver morgen.
12Dette brødet tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro for å komme til dere. Men se, nå er det tørt og muggent.
24Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen.
11De spiste av landets gamle korn dagen etter påsken: usyrede brød og ristet korn, samme dag.
12Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets gamle korn; Israels barn hadde ikke mer manna, men det året åt de av landet Kanaans grøde.
10Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne opp i ild.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.
13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.
34Folket tok deigen sin før den var hevet, deigtrauene bundet inn i klærne sine og båret på skuldrene.
21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.
16På den første dagen skal dere ha en hellig samling, og på den sjuende dagen en hellig samling. Ingen slags arbeid skal gjøres på disse dagene; bare det som hver enkelt trenger til mat, det alene kan dere gjøre.