4 Mosebok 9:21
Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.
Og det hendte at skyen bare var der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
Enten skyen var der fra kveld til morgen, brøt de opp når skyen løftet seg om morgenen. Enten det var dag eller natt, løftet skyen seg, og da brøt de opp.
Og noen ganger var skyen fra kveld til morgen, og når skyen ble løftet opp om morgenen, brøt de opp: være det dag eller natt når skyen ble løftet, så brøt de opp.
Så var det også når skyen hvilte fra kveld til morgen; hvis skyen ble løftet om morgenen, brøt de opp, enten det var dag eller natt.
Og når skyen var der fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da brøt de opp; enten om dagen eller natten når skyen løftet seg, brøt de opp.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen, og når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om det var dag eller natt at skyen løftet seg, så brøt de opp.
Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
Og når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og ble løftet opp om morgenen, så satte de i gang; enten skyen ble løftet om dagen eller om natten, reiste de da.
Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
Noen ganger ble skyen fra kveld til morgen, og da skyen steg opp om morgenen, brøt de opp. På dag og natt, når skyen ble løftet, brøt de opp.
Sometimes the cloud remained only from evening until morning, and when the cloud lifted in the morning, they set out. Whether by day or by night, when the cloud lifted, they set out.
Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var dag eller natt, hver gang skyen lyftet seg, brøt de opp.
Og naar Skyen var der fra Aftenen indtil Morgenen, og Skyen foer op om Morgenen, da reiste de; eller (det skede) om Dagen eller om Natten, at Skyen foer op, da reiste de.
And so it was, when the cloud abode from even unto the morning, and that the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Og slik var det, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, dro de videre.
And so it was, when the cloud stayed from evening until the morning, and when the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether it was by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Noen ganger var skyen fra kveld til morgen; når skyen lettet om morgenen, reiste de, enten det var dag eller natt, når skyen lettet, reiste de.
Og slik når skyen var fra kveld til morgen, når skyen løftet seg om morgenen, da dro de videre; enten om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, da dro de videre.
Og noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; og når skyen ble løftet om morgenen, dro de videre: eller om den ble værende dag og natt, når skyen ble løftet, dro de videre.
Og noen ganger var skyen der bare fra kveld til morgen; og når skyen løftet seg om morgenen, dro de videre på sin reise igjen: eller hvis den hvilte der om dagen og om natten, dro de videre når den ble løftet.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or [if it continued] by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And yf it happened that the cloude was apon the habitacion from euen vnto mornynge and was taken vpp in ye mornynge then they iurneyed. Whether it was by daye or by nyghte that ye cloude was taken vpp they iurneyed.
Whan the cloude was there from the euenynge vntyll the mornynge, and so was taken vp, then wete they on their iourney: and whether it was take vp by daye or by night, they iourneyed.
And though the cloud abode vpo the Tabernacle from euen vnto the morning, yet if the cloude was taken vp in the morning, then they iourneyed: whether by daye or by night the cloude was taken vp, then they iourneyed.
And when the cloude abode vpon the tabernacle from euen vnto the mornyng, & was taken vp in the mornyng, then they iourneyed: Whether it was by day or by nyght that the cloude was taken vp, they iourneyed.
And [so] it was, when the cloud abode from even unto the morning, and [that] the cloud was taken up in the morning, then they journeyed: whether [it was] by day or by night that the cloud was taken up, they journeyed.
Sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they traveled: or by day and by night, when the cloud was taken up, they traveled.
And so when the cloud is from evening till morning, when the cloud hath gone up in the morning, then they have journeyed; whether by day or by night, when the cloud hath gone up, then they have journeyed.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or `if it continued' by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they journeyed: or [if it continued] by day and by night, when the cloud was taken up, they journeyed.
And sometimes the cloud was there only from evening to morning; and when the cloud was taken up in the morning they went on their journey again: or if it was resting there by day and by night, whenever the cloud was taken up they went forward.
Sometimes the cloud was from evening until morning; and when the cloud was taken up in the morning, they traveled: or by day and by night, when the cloud was taken up, they traveled.
And when the cloud remained only from evening until morning, when the cloud was taken up the following morning, then they traveled on. Whether by day or by night, when the cloud was taken up they traveled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Om det var to dager, en måned eller et år at skyen ble over tabernaklet og ble stående der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp. Men når den løftet seg, brøt de opp.
23På Herrens befaling ble de liggende i leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens pålegg etter Herrens befaling ved Moses.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det over tabernaklet noe som så ut som ild, til morgenen.
16Slik var det alltid: Om dagen dekket skyen det, og om natten var det som ild.
17Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp, og der skyen ble stående, slo israelittene leir.
18På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble over tabernaklet, ble de liggende i leir.
19Når skyen ble hengende lenge over tabernaklet, mange dager, holdt israelittene seg til Herrens pålegg og brøt ikke opp.
20Slik var det også når skyen var noen få dager over tabernaklet: Etter Herrens befaling ble de liggende i leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte boligen.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, fordi skyen lå over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
36Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt Israels barn opp og dro videre på alle sine reiser.
37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild over den, for øynene på hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
20De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
21Herren gikk foran dem om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien, og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
22Han tok verken skysøylen om dagen eller ildsøylen om natten bort fra folket.
33Så dro de fra Herrens fjell, tre dagsreiser, og paktkisten gikk foran dem i de tre dagsreisene for å finne et hvilested for dem.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle.
11Det skjedde den tjuende dagen i den andre måneden i det andre året at skyen løftet seg fra vitnesbyrdets telt.
12Da brøt israelittene opp fra Sinai-ørkenen og dro videre; og skyen stanset i Paran-ørkenen.
13De brøt opp for første gang etter Herrens befaling gitt gjennom Moses.
19likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var sky og mørke for egypterne, men den ga lys om natten for israelittene, slik at den ene leiren ikke kom nær den andre hele natten.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
28Slik var israelittenes marsjrekkefølge etter sine hæravdelinger når de brøt opp.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
21Så brøt Kehatittene opp og bar helligdommen, mens de andre satte opp tabernaklet før de kom fram.
9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
21Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
11Derfra brøt de opp og slo leir ved Ije-Abarim, i ørkenen som ligger foran Moab, østover.
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
18Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.
1Dette er reisene til israelittene, som dro ut av Egypt i hæravdelinger, under ledelse av Moses og Aron.
2Moses skrev etter Herrens befaling ned deres utferder etter reisene. Dette er reisene slik de fant sted, etter deres utferder.
14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.
17Deretter skal møteteltet bryte opp, med levittenes leir midt i leiren. Slik de ligger i leir, slik skal de bryte opp, hver på sin plass ved sine faner.
10Og hele folket så skystøtten stå ved teltinngangen; da reiste alle seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
15Da viste HERREN seg i møteteltet i en skystøtte, og skystøtten stod over inngangen til teltet.
24I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.
4Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien.
1I den tredje måneden, etter at israelittene hadde dratt ut av landet Egypt, kom de samme dag til Sinai-ørkenen.
2De hadde brutt opp fra Refidim, kom til Sinai-ørkenen og slo leir i ørkenen; og der slo Israel leir foran fjellet.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.