Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i det andre året etter at de hadde gått ut av Egypt, i den første måneden, og sa:

Israelittene skal holde påske til fastsatt tid.

Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringen, skal dere holde den til fastsatt tid. Dere skal holde den i samsvar med alle forskriftene og reglene for den.

Da sa Moses til israelittene at de skulle holde påske.

De holdt påske i den første måneden, den fjortende dagen i måneden, ved skumringen, i Sinai-ørkenen. Slik Herren hadde befalt Moses, slik gjorde israelittene.

Men det var noen menn som var urene på grunn av en død og derfor ikke kunne holde påske den dagen. De trådte fram for Moses og Aron den dagen.

De mennene sa til ham: Vi er urene på grunn av en død. Hvorfor skal vi være utestengt, så vi ikke kan bære fram Herrens offer til fastsatt tid sammen med israelittene?

Moses sa til dem: Vent her, så vil jeg høre hva Herren befaler dere.

Da talte Herren til Moses og sa:

Si til israelittene: Om noen, enten hos dere eller i kommende slekter, er uren på grunn av en død eller er på en lang reise, skal han likevel holde påske for Herren.

I den andre måneden, den fjortende dagen, ved skumringen, skal de holde den. De skal spise den med usyret brød og bitre urter.

De skal ikke la noe bli igjen av den til morgenen, og ikke bryte noe bein på den. Etter alle forskriftene for påsken skal de holde den.

Men den som er ren og ikke er på reise, og likevel lar være å holde påske, den personen skal utryddes av sitt folk. For han har ikke båret fram Herrens offer til fastsatt tid; den mannen skal bære sin skyld.

Når en innflytter bor hos dere og vil holde påske for Herren, skal han gjøre det etter påskens forskrift og regel. Én og samme forskrift skal gjelde for dere, for innflytteren og for den innfødte i landet.

Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, Åpenbaringsteltet. Om kvelden var det over tabernaklet som et ildsyn til om morgenen.

Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.

Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og der skyen stanset, der slo israelittene leir.

På Herrens befaling brøt israelittene opp, og på Herrens befaling slo de leir. Så lenge skyen ble liggende over tabernaklet, ble de liggende i leir.

Når skyen ble liggende lenge over tabernaklet, i mange dager, holdt israelittene Herrens befaling og brøt ikke opp.

Noen ganger var skyen bare noen få dager over tabernaklet. Da slo de leir på Herrens befaling, og på Herrens befaling brøt de opp.

Noen ganger var skyen der fra kveld til morgen; når skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Om dagen eller om natten, når skyen løftet seg, brøt de opp.

Enten det var to dager, en måned eller lengre tid, når skyen ble liggende over tabernaklet og ble der, ble israelittene liggende i leir og brøt ikke opp; men når den løftet seg, brøt de opp.

På Herrens befaling slo de leir, og på Herrens befaling brøt de opp. De holdt Herrens befaling; etter Herrens befaling, ved Moses.