4 Mosebok 11:9
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen over den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaet ned over den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt også mannaen med den.
Når dugg falt på leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Og da dugg falt på leiren om natten, falt mannaen ned på den.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Når dugg falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
When the dew came down on the camp at night, the manna would fall with it.
Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Og naar Duggen faldt over Leiren om Natten, da faldt Man ned derpaa.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
Når doggen falt over leiren om natten, falt også mannaen over den.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen også over den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen også.
Når dugg falt over leiren om natten, falt mannaen med den.
Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaet ned sammen med den.
And when the dewe fell aboute ye hoste in the nyghte the Manna fell therewithe.
And whan ye dew fell vpon the tetes in the night, ye Manna fell therwith.
And when the dewe fell downe vpon the hoste in the night, the Man fell with it)
And when the deawe fell downe vpon the hoast in the nyght, the Manna fell vpon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
When the dew fell on the camp in the night, the manna fell on it.
And in the descending of the dew on the camp by night, the manna descendeth upon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
And when the dew fell upon the camp in the night, the manna fell upon it.
When the dew came down on the tents at night, the manna came down with it.
When the dew fell on the camp in the night, the manna fell on it.
And when the dew came down on the camp in the night, the manna fell with it.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Om kvelden skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
14Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Samle av det hver og en etter det han trenger til mat, en omer for hver person, etter hvor mange dere er. Hver skal ta for dem som er i hans telt.
6Men nå er vi helt utmattet; det er ingenting annet foran øynene våre enn denne mannaen.
7Mannaen var som korianderfrø, og fargen var som fargen på bdellium.
8Folket gikk omkring og samlet den, malte den i kverner eller knuste den i morter, bakte den i panner og laget kaker av den; smaken var som smaken av fersk olje.
24Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen.
21Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
31Israels hus kalte det Manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smaken var som tynne kaker bakt med honning.
32Moses sa: Dette er det Herren befaler: Fyll en omer av det for å oppbevares gjennom generasjonene, så de kan se brødet jeg ga dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av landet Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke, fyll den med en omer manna og sett den fram for Herren, så den kan oppbevares for deres slekter.
30Så gikk Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.
31Det kom en vind fra Herren som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ned ved leiren, omkring en dagsreise på den ene siden og omkring en dagsreise på den andre siden rundt leiren, og omtrent to alen over marken.
32Folket sto opp hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem så utover for seg rundt omkring leiren.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin faste dagsrasjon hver dag, så jeg kan prøve dem om de vil følge min lov eller ikke.
35Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
28Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger.
12Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets gamle korn; Israels barn hadde ikke mer manna, men det året åt de av landet Kanaans grøde.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, som det står skrevet: Han gav dem brød fra himmelen å spise.
10Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.
19likevel, i din store barmhjertighet, forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten ikke om natten for å lyse for dem og vise dem veien de skulle gå.
20Du ga dem også din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke mannaen, og du ga dem vann for tørsten.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
40Folket ba, og han lot vaktler komme, og han mettet dem med himmelsk brød.
20Slik var det også når skyen var noen få dager over tabernaklet: Etter Herrens befaling ble de liggende i leir, og etter Herrens befaling brøt de opp.
21Slik var det også når skyen ble fra kvelden til morgenen og løftet seg om morgenen: da brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten at skyen løftet seg, brøt de opp.
15Den dagen tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, nemlig vitnesbyrdets telt. Og om kvelden var det over tabernaklet noe som så ut som ild, til morgenen.
16Slik var det alltid: Om dagen dekket skyen det, og om natten var det som ild.
17Når skyen løftet seg fra tabernaklet, brøt israelittene opp, og der skyen ble stående, slo israelittene leir.
34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.
18Og du skal si til folket: Hellige dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Derfor skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
19Moses sa: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var sky og mørke for egypterne, men den ga lys om natten for israelittene, slik at den ene leiren ikke kom nær den andre hele natten.
24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde sagt. Det stinket ikke, og det var ikke mark i det.
8Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
1Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.
12Dette brødet tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro for å komme til dere. Men se, nå er det tørt og muggent.
15Du ga dem brød fra himmelen mot sulten, lot vann strømme for dem ut av klippen mot tørsten og lovte at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
1Hele menigheten hevet røsten og ropte, og folket gråt den natten.
40Og Gud gjorde slik den natten: Bare fellen var tørr, og det var dugg over hele bakken.
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere hvilken vei dere skulle gå, og i en sky om dagen.
16han som ga dere manna å spise i ørkenen, som fedrene deres ikke kjente, for å ydmyke dere og prøve dere, for til sist å gjøre vel mot dere;