Dommernes bok 6:40
Og Gud gjorde slik den natten: Bare fellen var tørr, og det var dugg over hele bakken.
Og Gud gjorde slik den natten: Bare fellen var tørr, og det var dugg over hele bakken.
Og Gud gjorde slik den natten: Fellen alene var tørr, og over hele landet var det dugg.
Og Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fellen alene, mens det var dugg over hele bakken.
Og Gud gjorde det slik den natten. Det var tørt bare på floken, og det var dugg over hele marken.
Og Gud gjorde så den natten. Bare ullflaket var tørt, mens det var dugg over hele bakken.
Gud gjorde slik den natten; det var tørt på fleecen alene, mens det var dugg over hele jorden.
Og Gud gjorde slik den natten; for det var tørt på fleece alene, og det var dugg på hele bakken.
Gud gjorde det den natten. Det var tørt på ullskinnet alene, og det var dugg på hele bakken.
Og Gud gjorde slik den natten. Filten alene var tørr, mens det var dugg på hele marken.
Og Gud gjorde slik den natten: det var tørt på ullen bare, og det var dugg på hele bakken.
Og Gud gjorde slik den natten: Teppet var tørt, og det lå dagg over hele jorden.
Og Gud gjorde slik den natten: det var tørt på ullen bare, og det var dugg på hele bakken.
Gud gjorde slik den natten. Det var tørt på fleecen alene, men dugg på hele jorden rundt.
That night, God did so. Only the fleece was dry, and the ground around it was covered with dew.
Og Gud gjorde slik den natten. For det var tørt på ullen, men over hele bakken var det dugg.
Og Gud gjorde saaledes i den samme Nat, og der var tørt paa Uldskindet alene, og der var Dug paa al Jorden.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
Og Gud gjorde slik den natten: for det var tørt på fleecen alene, og det var dugg på hele bakken.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
Gud gjorde slik den natten; for det var tørt bare på fleece, og det var dugg på hele marken.
Og Gud gjorde slik den natten; det var tørt på buken alene, men på hele bakken var det dugg.
Og Gud gjorde det den natten, for det var tørt på fåreskinnet, men det var dugg over hele bakken.
Og den natten gjorde Gud slik; for fåreskinnet var tørt, og det var dugg på hele jorden rundt det.
And God dyd so the same nighte: so that it was drye onely vpon the flese, and dew vpon all the grounde.
And God did so that same night: for it was drie vpon the fleece onely, and there was dewe on all the ground.
And God dyd so that same nyght: For it was drye vpon the fleece only, & there was dewe on all the grounde.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
God did so that night: for it was dry on the fleece only, and there was dew on all the ground.
And God doth so on that night, and there is drought on the fleece alone, and on all the earth there hath been dew.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
And God did so that night: for it was dry upon the fleece only, and there was dew on all the ground.
And that night God did so; for the wool was dry, and there was dew on all the earth round it.
God did so that night: for it was dry on the fleece only, and there was dew on all the ground.
That night God did as he asked. Only the fleece was dry and the ground around it was covered with dew.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
38Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.
39Gideon sa til Gud: Vær ikke vred på meg, la meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La den nå bare være tørr på fellen, og la det være dugg overalt ellers på bakken.
24Da bygde Gideon et alter der for Herren og kalte det Jahve-Sjalom. Det står der til denne dag i Ofra, hos abiesrittene.
25Samme natt skjedde det at Herren sa til ham: Ta din fars unge okse, den andre, den som er sju år gammel, og riv ned Ba’als alter som din far har, og hugg ned Asjera-pålen som står ved siden av det.
26Bygg så et alter for Herren din Gud på toppen av denne klippen, på det rette stedet. Ta den andre oksen og bær fram et brennoffer med veden fra Asjera-pålen som du skal hogge ned.
27Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
28Da mennene i byen sto tidlig opp neste morgen, se, da var Ba’als alter revet ned, Asjera-pålen ved siden av var hugget ned, og den andre oksen var ofret på alteret som var bygd.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, sønn av Joas, har gjort dette.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
1Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
9Når duggen falt på leiren om natten, falt mannaen over den.
11Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg dem på denne klippen og hell kraften ut. Og han gjorde så.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg rundt leiren.
14Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, og la det tørre komme til syne. Og det ble slik.
40Slik hadde jeg det: Om dagen fortærte tørken meg, og om natten kulden, og søvnen forsvant fra øynene mine.
6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som var under hvelvingen, fra vannet som var over hvelvingen. Og det ble slik.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de fortsatte forfølgelsen.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Han førte folket ned til vannet. Og Herren sa til Gideon: Hver den som lapper i seg vann med tungen, som en hund lapper, ham skal du sette for seg; likeså hver den som kneler ned på knærne for å drikke.
22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var sky og mørke for egypterne, men den ga lys om natten for israelittene, slik at den ene leiren ikke kom nær den andre hele natten.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
28Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet. Da samlet abiesrittene seg og fulgte ham.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen før solen sto opp.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake.
32Så bryt opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
12Da skal vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi skal falle over ham slik duggen faller på bakken; og av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke bli igjen så mye som én.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle.
7Da sa Herren til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alt det andre folket gå, hver mann til sitt sted.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
12Og regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.
2Og Gud talte til Israel i nattens syner og sa: Jakob, Jakob. Han svarte: Her er jeg.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre slik som jeg gjør.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene kommer for å kalle på deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
38For Herrens sky var over boligen om dagen, og om natten var det ild over den, for øynene på hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
18Og til å råde over dagen og over natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.