1 Mosebok 1:6
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
Gud sa: "Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann."
Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.
Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vannet fra vannet.
Gud sa: «La det bli en utstrekning i vannet, og la den skille vann fra vann!»
Og Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet som skiller vann fra vann.
Og Gud sa: La det bli en himmel midt i vannene, og la den skille vannene under himmelen fra vannene over himmelen.
Gud sa: La det bli en hvelving mellom vannene, så den skiller vann fra vann.
Gud sa: «La det være en hvelving midt i vannene, som skiller vann fra vann.»
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Og Gud sa: «La det bli et hvelv midt i vannene, og la det skille vann fra vann.»
Gud sa: «Det bli et hvelv i vannet, og det skal skille vann fra vann.»
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannet, som skiller vann fra vann!"
And said God, Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it be dividing between waters and waters.
Then God said, 'Let there be a vault between the waters to separate water from water.'
Gud sa: «La det bli en hvelving mitt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Og Gud sagde: Der vorde en udstrakt Befæstning midt i Vandene, og den skal skille imellem Vand og Vand.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
Og Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
And God said, Let there be a sky in the midst of the waters, and let it separate the waters from the waters.
Gud sa: "La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann."
Og Gud sa: «La det bli en velving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
Gud sa: "Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann."
Gud sa: «La det bli en hvelving midt i vannene, og la den skille vann fra vann.»
And God sayd: let there be a fyrmament betwene the waters ad let it devyde the waters a sonder.
And God sayde: let there be a firmament betwene the waters, and let it deuyde ye waters a sunder.
Againe God saide, Let there be a firmament in the middes of the waters: and let it separate the waters from the waters.
And God said: let there be a firmament betwene the waters, and let it make a diuision betwene waters and waters.
¶ And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters."
And God saith, `Let an expanse be in the midst of the waters, and let it be separating between waters and waters.'
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
And God said, Let there be a firmament in the midst of the waters, and let it divide the waters from the waters.
And God said, Let there be a solid arch stretching over the waters, parting the waters from the waters.
God said, "Let there be an expanse in the middle of the waters, and let it divide the waters from the waters."
God said,“Let there be an expanse in the midst of the waters and let it separate water from water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som var under hvelvingen, fra vannet som var over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dagen.
9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, og la det tørre komme til syne. Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre jord, og vannsamlingene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.
13Og det ble kveld og det ble morgen, den tredje dagen.
14Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt, og la dem være til tegn, til fastsatte tider, til dager og år.
15La dem være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden. Og det ble slik.
16Gud gjorde to store lys: det større til å råde over dagen og det mindre til å råde over natten; han gjorde også stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen for å lyse over jorden.
18Og til å råde over dagen og over natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19Og det ble kveld og det ble morgen, den fjerde dagen.
20Gud sa: La vannet vrimle av levende skapninger som rører seg, og la fugler fly over jorden under himmelhvelvingen.
21Gud skapte de store sjødyrene og alle levende skapninger som rører seg, som vannet vrimlet fram med, hver etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, fyll vannene i havene, og la fuglene bli mange på jorden.
23Og det ble kveld og det ble morgen, den femte dagen.
24Gud sa: La jorden frambringe levende skapninger etter sitt slag: fe, kryp og jordens dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var øde og tom. Mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevet over vannene.
3Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
4Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, den første dagen.
26Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over fe, over hele jorden og over alt som kryper på jorden.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over alle levende skapninger som rører seg på jorden.
4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
5For dette vil de ikke vite av: at himlene fra gammelt av ble til ved Guds ord, og at jorden sto fram av vann og i vann.
6Og ved dette gikk verden den gang under, da den ble oversvømt av vann.
6Ved Herrens ord ble himlene skapt, og hele deres hær ved pusten fra hans munn.
7Han samler havets vann som i en haug; han legger dypet i forrådskamre.
6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
1Himmelen forkynner Guds herlighet; himmelhvelvingen viser hans henders verk.
28da han festet skyene der oppe, da han styrket kildene i dypet,
2Også kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.
10Han har trukket en grense rundt vannflaten, på grensen mellom lys og mørke.
4Lov ham, himmelens himler, og vannene over himmelen.
16Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
10Og det skjedde etter sju dager at flommens vann kom over jorden.
1Slik ble himmelen og jorden fullført, med hele deres hær.
25Da kom det en røst fra hvelvingen over hodene deres, når de sto stille og hadde senket vingene.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
6Du dekket den med dypet som med en kledning; vannene sto over fjellene.
15Da sa Gud til Noa:
22Over hodene på livsvesenene var det noe som lignet en hvelving, som glansen av skinnende, overveldende krystall, strukket ut over hodene deres.
18Vannet tok overhånd og steg sterkt over jorden, og arken drev på vannflaten.
6Han bygger sine kamre i himmelen og har grunnfestet sin hvelving på jorden; han kaller på havets vann og heller det ut over jordens overflate. Herren er hans navn.
31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dagen.