1 Mosebok 2:6

Norsk KJV Aug 2025

Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.

    5Det fantes ennå ingen busk på marken, og ingen plante på marken hadde ennå vokst opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.

  • 76%

    7Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.

    8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.

    9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.

    10En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen; derfra delte den seg og ble til fire løp.

  • 74%

    26for å la regnet falle på jorden der ingen er, på ødemarken hvor det ikke er et menneske,

    27for å mette den øde og ødslige mark og la knoppen av det spede gresset bryte fram?

    28Har regnet en far, eller hvem har født duggdråpene?

  • 15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.

  • 74%

    1Gud husket Noa, og alle levende skapninger, og hele buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank.

    2Også kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen stanset.

    3Og vannet trakk seg tilbake fra jorden litt etter litt. Etter hundre og femti dager hadde vannet minket.

  • 73%

    1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.

    2Jorden var øde og tom. Mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevet over vannene.

  • 73%

    6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.

    7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som var under hvelvingen, fra vannet som var over hvelvingen. Og det ble slik.

    8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dagen.

    9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, og la det tørre komme til syne. Og det ble slik.

    10Gud kalte det tørre jord, og vannsamlingene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.

    11Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.

    12Jorden lot spire fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.

  • 7For jorden som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer fram nyttevekster for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud.

  • 19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.

  • 71%

    18Vannet tok overhånd og steg sterkt over jorden, og arken drev på vannflaten.

    19Vannet tok overhånd i overmåte over jorden, og alle de høye fjellene som var under hele himmelen, ble dekket.

    20Vannet steg femten alen høyere, så fjellene ble dekket.

  • 14I den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden tørr.

  • 1Og det skjedde at da menneskene begynte å bli mange på jorden, og det ble født døtre til dem,

  • 23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.

  • 12Og regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.

  • 10som gir regn over jorden og sender vann over markene;

  • 4Fordi jorden er sprukken, siden det ikke har kommet regn i landet, skammer bøndene seg; de dekker til hodet.

  • 70%

    5For dette vil de ikke vite av: at himlene fra gammelt av ble til ved Guds ord, og at jorden sto fram av vann og i vann.

    6Og ved dette gikk verden den gang under, da den ble oversvømt av vann.

  • 69%

    27For han trekker opp vanndråpene; de strømmer ned som regn etter den dampen som stiger.

    28Dette lar skyene falle og strømme rikelig ned over menneskene.

  • 17For se, jeg lar en flom av vann komme over jorden for å ødelegge alt levende under himmelen som har livsånde; alt som er på jorden, skal dø.

  • 10Og det skjedde etter sju dager at flommens vann kom over jorden.

  • 19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

  • 10Du vanner dens furer rikelig, du jevner plogfurene; du gjør den myk med regnskurer, du velsigner det som spirer.

  • 9så vil det ved duften av vann spire og sette grener som en plante.

  • 10For lik regnet som kommer ned, og snøen fra himmelen, som ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og spire, så den gir såkorn til den som sår og brød til den som spiser,

  • 8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.

  • 5Og Gud så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tankene og planene i menneskets hjerte bare var onde hele tiden.

  • 12Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt levende hadde fordervet sin ferd på jorden.