1 Mosebok 3:23

Norsk KJV Aug 2025

Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 4:2 : 2 Hun fødte igjen hans bror Abel. Abel var gjeter, men Kain var en som dyrket jorden.
  • 1 Mos 2:5 : 5 Det fantes ennå ingen busk på marken, og ingen plante på marken hadde ennå vokst opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
  • 1 Mos 3:19 : 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
  • 1 Mos 4:12 : 12 Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde; flyktning og fredløs skal du være på jorden.
  • 1 Mos 9:20 : 20 Noa begynte å dyrke jorden og plantet en vinmark.
  • Fork 5:9 : 9 Dessuten er jordens utbytte til beste for alle; selv kongen blir tjent av marken.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.

  • 82%

    15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.

    16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,

    17men av treet med kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.

  • 81%

    17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.

    18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.

    19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

    20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.

    21Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.

    22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.

  • 80%

    8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.

    9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.

    10En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen; derfra delte den seg og ble til fire løp.

  • 78%

    5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som guder og kjenner godt og ondt.

    6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.

    7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og gjorde seg forklær.

    8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.

    9Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?

    10Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.

    11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?

    12Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.

    13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.

    14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet mer enn alt fe og mer enn alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.

  • 74%

    1Nå var slangen listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?

    2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen,

    3men av frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.

  • 73%

    11Og nå er du forbannet fra jorden, som har åpnet sin munn og tatt imot din brors blod fra din hånd.

    12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde; flyktning og fredløs skal du være på jorden.

  • 16Så gikk Kain bort fra Herrens nærvær og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.

  • 70%

    5Det fantes ennå ingen busk på marken, og ingen plante på marken hadde ennå vokst opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.

    6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

  • 70%

    21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.

    22Og av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, formet han en kvinne og førte henne til mannen.

    23Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.

    24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal bli én kropp.

  • 11Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.

  • 14Se, i dag driver du meg bort fra jorden; bort fra ditt ansikt skal jeg skjules. Jeg blir en flyktning og en fredløs på jorden, og hver den som finner meg, kommer til å slå meg i hjel.

  • 8Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de sluttet å bygge på byen.

  • 29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som setter frø, som finnes over hele jorden, og hvert tre som bærer frukt med frø i; det skal være til føde for dere.

  • 19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.