1 Mosebok 2:8
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Og HERREN Gud plantet en hage mot øst, i Eden, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket han hadde formet.
Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden, og der satte han mennesket han hadde formet.
Og HERREN Gud plantet en hage øst i Eden; der plasserte han mennesket som han hadde formet.
Og Herren Gud plantet en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.
Og HERRENS Gud plantet en hage i øst, i Eden, og der satte han det mennesket han hadde formet.
Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mannen som han hadde formet.
The LORD God planted a garden in Eden, in the east, and there He placed the man He had formed.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Og Gud Herren havde plantet en Have udi Eden, mod Østen, og sat Mennesket der, hvilket han havde gjort.
And the LORD God planted a garden eastward in Eden; and there he put the man whom he had formed.
Og Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst; der satte han mennesket som han hadde formet.
And the LORD God planted a garden eastward in Eden, and there He put the man whom He had formed.
Herren Gud plantet en hage østover, i Eden, og der satte han mannen som han hadde formet.
Og Herren Gud plantet en hage i Eden, mot øst, og der satte Han mannen som Han hadde formet.
Og Herren Gud plantet en hage mot øst, i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.
Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden; og der satte han mannen som han hadde formet.
The LORde God also planted a garden in Eden from the begynnynge and there he sette man whom he had formed.
The LORDE God also planted a garde of pleasure in Eden, towarde ye east, and set man therin whom he had made.
And the Lord God planted a garden Eastward in Eden, and there he put the man whom he had made.
And the Lord God planted a garden eastwarde in Eden, and there he put the man whom he had shapen.
¶ And the LORD God planted a garden eastward in Eden; and there he put the man whom he had formed.
Yahweh God planted a garden eastward, in Eden, and there he put the man whom he had formed.
And Jehovah God planteth a garden in Eden, at the east, and He setteth there the man whom He hath formed;
And Jehovah God planted a garden eastward, in Eden; and there he put the man whom he had formed.
And Jehovah God planted a garden eastward, in Eden; and there he put the man whom he had formed.
And the Lord God made a garden in the east, in Eden; and there he put the man whom he had made.
Yahweh God planted a garden eastward, in Eden, and there he put the man whom he had formed.
The LORD God planted an orchard in the east, in Eden; and there he placed the man he had formed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
17men av treet med kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
10En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen; derfra delte den seg og ble til fire løp.
11Navnet på den første er Pison; den renner rundt hele landet Havila, der det er gull.
21Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
5Det fantes ennå ingen busk på marken, og ingen plante på marken hadde ennå vokst opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
7Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og gjorde seg forklær.
8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
5Jeg anla hager og parker, og plantet i dem alle slags frukttrær.
6Jeg laget vannbassenger for å vanne skogen som lot trærne vokse.
11Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.
12Jorden lot spire fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
8Du brakte et vintre ut av Egypt; du drev hedningene bort og plantet det.
9Du ryddet plass for det, du lot det slå dype røtter, og det fylte landet.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
22Og av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
26Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over fe, over hele jorden og over alt som kryper på jorden.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over alle levende skapninger som rører seg på jorden.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som setter frø, som finnes over hele jorden, og hvert tre som bærer frukt med frø i; det skal være til føde for dere.
1Dette er Adams slektsbok. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse.
2Som mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og kalte dem menneske den dagen de ble skapt.
1Nå var slangen listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen,
3men av frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
9Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.
16Så gikk Kain bort fra Herrens nærvær og bosatte seg i landet Nod, øst for Eden.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dagen.