1 Mosebok 3:21
Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Gud Herren laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Og HERREN Gud laget kapper av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Og Herren Gud laget klær av dyreskinn til Adam og hans kvinne, og kledde dem.
Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
HERREN Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Gud Herren laget klær av skinn for Adam og hans hustru, og kledde dem.
Og Herren Gud laget kapper av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
Og Herren Gud laget kjortler av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
HERREN Gud lagde også klær av dyreskinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Og Herren Gud laget kjortler av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone, og han kledde dem.
The LORD God made garments of skin for Adam and his wife and clothed them.
Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Og Gud Herren gjorde Adam og hans Hustru Kjortler af Skind og iførte dem.
Unto Adam also and to his wife did the LORD God make coats of skins, and clothed them.
Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Also, for Adam and his wife the LORD God made tunics of skin, and clothed them.
Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone, og kledde dem.
Herren Gud lagde klær av skinn til mannen og hans kone og kledde dem.
Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone, og kledde dem.
And the LORde God made Adam and hys wyfe garmentes of skynnes and put them on them.
And the LORDE God made Adam & his wyfe garmentes of skynnes, & those he put on them.
Vnto Adam also and to his wife did the Lord God make coates of skinnes, and clothed them.
Unto Adam also and to his wyfe dyd the Lorde God make garments of skynnes, and he put them on.
¶ Unto Adam also and to his wife did the LORD God make coats of skins, and clothed them.
Yahweh God made coats of skins for Adam and for his wife, and clothed them.
And Jehovah God doth make to the man and to his wife coats of skin, and doth clothe them.
And Jehovah God made for Adam and for his wife coats of skins, and clothed them.
And Jehovah God made for Adam and for his wife coats of skins, and clothed them.
And the Lord God made for Adam and for his wife coats of skins for their clothing.
Yahweh God made coats of skins for Adam and for his wife, and clothed them.
The LORD God made garments from skin for Adam and his wife, and clothed them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som guder og kjenner godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og gjorde seg forklær.
8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
20Og Adam ga navn til alle husdyr, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet en hjelper som var hans like.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
22Og av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
23Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal bli én kropp.
25De var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
10Jeg kledde deg også i broderte klær, skodde deg med grevlingeskinn, bandt fint lin om deg og dekket deg med silke.
27De laget kjortler av fint lin i vevet arbeid for Aron og for sønnene hans.
1Dette er Adams slektsbok. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse.
2Som mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og kalte dem menneske den dagen de ble skapt.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.
1Adam lå med sin kone Eva; hun ble med barn og fødte Kain, og sa: Jeg har fått en mann fra Herren.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
11Du kledde meg med hud og kjøtt og bandt meg sammen med bein og sener.
1Nå var slangen listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen,
3men av frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
25Adam lå med sin kone igjen; hun fødte en sønn og kalte ham Set. For Gud, sa hun, har gitt meg en annen etterkommer i stedet for Abel, som Kain drepte.
21Da ble disse mennene bundet i kappene, buksene, hattene og de andre klærne sine og kastet midt inn i den brennende ildovnen.
15Rebekka tok de fine klærne til sin eldste sønn Esau, som hun hadde hos seg i huset, og kledde dem på Jakob, sin yngste sønn.
40Også for Arons sønner skal du lage kjortler, og du skal lage belter og hodeplagg til dem, til ære og pryd.