1 Mosebok 3:17
Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
Til mannen sa han: Fordi du hørte på din kone og åt av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du ete av den alle dine levedager.
Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
Og til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kones røst og spiste av treet som jeg forbød deg og sa: Du skal ikke spise av det! — så er jorden forbannet for din skyld. Med møye skal du ete av den alle ditt livs dager.
Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kvinne og spiste av treet som jeg forbød deg, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du dyrke den alle dine dager.
Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kones stemme og spiste av det treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld; med smerte skal du ete av den alle dine levedager.
Til Adam sa han: Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet. I sorg skal du arbeide med den alle dine livs dager.
Til Adam sa han: Fordi du hørte på kvinnen og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine livsdager.
Til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din hustrus røst og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med møye skal du livnære deg av den alle dine dager.
Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet jeg befalte deg å ikke spise av, er jorden forbannet for din skyld. Du skal spise av den med sorg alle dine dager.»
Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din hustrus røst og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er jorden forbannet for din skyld. Med møye skal du livnære deg av den alle dine dager.
Til Adam sa han: "Fordi du hørte på din kones røst og spiste av treet som jeg forbød, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du livnære deg av den alle dine livsdager.
To Adam He said, 'Because you listened to your wife and ate from the tree about which I commanded you, saying, "You must not eat from it," cursed is the ground because of you; through painful toil you will eat of it all the days of your life.'
Og til Adam sa han: «Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet på grunn av deg. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
Og han sagde til Adam: Efterdi du lød din Hustrues Røst og aad af det Træ, om hvilket jeg bød dig og sagde: Du skal ikke æde deraf, da vorde Jorden forbandet for din Skyld; med Kummer skal du æde deraf alle dit Livs Dage.
And unto Adam he said, Because thou hast hearkened unto the voice of thy wife, and hast eaten of the tree, of which I commanded thee, saying, Thou shalt not eat of it: cursed is the ground for thy sake; in sorrow shalt thou eat of it all the days of thy life;
Og til Adam sa han: "Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, er marken forbannet for din skyld. Med møye skal du leve av den alle dine dager.
Then to Adam He said, Because you have heeded the voice of your wife, and have eaten from the tree of which I commanded you, saying, You shall not eat of it: cursed is the ground for your sake; in toil you shall eat of it all the days of your life;
Til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din kones stemme og spiste av treet jeg forbød deg å spise fra, er jorden forbannet på grunn av deg. Med slit skal du spise av den alle dine levedager.
Til mannen sa Han: "Fordi du lyttet til din kone og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.
Og til Adam sa han: Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager.
Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kone og spiste av treet jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med smerte skal du nære deg av den alle dine levedager.
And unto Adam he said, Because thou hast hearkened unto the voice of thy wife, and hast eaten of the tree, of which I commanded thee, saying, Thou shalt not eat of it: cursed is the ground for thy sake; in toil shalt thou eat of it all the days of thy life;
And vnto Ada he sayd: for as moch as thou hast obeyed the voyce of thy wyfe and hast eaten of the tree of which I commaunded the saynge: se thou eate not therof: cursed be the erth for thy sake. In sorow shalt thou eate therof all dayes of thy lyf
And vnto Adam he sayde: For so moch as thou hast herkened vnto the voyce of thy wyfe, and hast eaten of the tre, wherof I commaunded the, sayenge: thou shalt not eate of it. Cursed be ye earth for thy sake. With sorowe shalt thou eate therof, all the dayes of thy life.
Also to Adam he said, Because thou hast obeyed the voyce of thy wife, and hast eaten of the tree, (whereof I commanded thee, saying, Thou shalt not eate of it) cursed is the earth for thy sake: in sorowe shalt thou eate of it all the dayes of thy life.
Unto Adam he sayde: Because thou hast hearkened vnto the voyce of thy wyfe, and hast eaten of the tree concernyng the whiche I commaunded thee, saying, thou shalt not eate of it, cursed is the grounde for thy sake, in sorowe shalt thou eate of it all the dayes of thy lyfe.
¶ And unto Adam he said, Because thou hast hearkened unto the voice of thy wife, and hast eaten of the tree, of which I commanded thee, saying, Thou shalt not eat of it: cursed [is] the ground for thy sake; in sorrow shalt thou eat [of] it all the days of thy life;
To Adam he said, "Because you have listened to your wife's voice, and have eaten of the tree, of which I commanded you, saying, 'You shall not eat of it,' cursed is the ground for your sake. In toil you will eat of it all the days of your life.
And to the man He said, `Because thou hast hearkened to the voice of thy wife, and dost eat of the tree concerning which I have charged thee, saying, Thou dost not eat of it, cursed `is' the ground on thine account; in sorrow thou dost eat of it all days of thy life,
And unto Adam he said, Because thou hast hearkened unto the voice of thy wife, and hast eaten of the tree, of which I commanded thee, saying, Thou shalt not eat of it: cursed is the ground for thy sake; in toil shalt thou eat of it all the days of thy life;
And unto Adam he said, Because thou hast hearkened unto the voice of thy wife, and hast eaten of the tree, of which I commanded thee, saying, Thou shalt not eat of it: cursed is the ground for thy sake; in toil shalt thou eat of it all the days of thy life;
And to Adam he said, Because you gave ear to the voice of your wife and took of the fruit of the tree which I said you were not to take, the earth is cursed on your account; in pain you will get your food from it all your life.
To Adam he said, "Because you have listened to your wife's voice, and have eaten of the tree, of which I commanded you, saying, 'You shall not eat of it,' cursed is the ground for your sake. In toil you will eat of it all the days of your life.
But to Adam he said,“Because you obeyed your wife and ate from the tree about which I commanded you,‘You must not eat from it,’ the ground is cursed because of you; in painful toil you will eat of it all the days of your life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå var slangen listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen,
3men av frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
4Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som guder og kjenner godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og gjorde seg forklær.
8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet mer enn alt fe og mer enn alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.
15Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye og din svangerskapssmerte stor; med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal stå til din mann, og han skal herske over deg.
18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.
21Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
17men av treet med kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
11Og nå er du forbannet fra jorden, som har åpnet sin munn og tatt imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin grøde; flyktning og fredløs skal du være på jorden.
23Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal bli én kropp.
13For Adam ble skapt først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
1Adam lå med sin kone Eva; hun ble med barn og fødte Kain, og sa: Jeg har fått en mann fra Herren.
17Forbannet skal kurven din og deigtrauet ditt være.
18Forbannet skal frukten av ditt morsliv være, og frukten av din jord, tilveksten blant storfeet ditt og hjordene av småfeet ditt.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over alle levende skapninger som rører seg på jorden.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som setter frø, som finnes over hele jorden, og hvert tre som bærer frukt med frø i; det skal være til føde for dere.
2For du skal spise frukten av dine henders arbeid; lykkelig skal du være, og det skal gå deg godt.
7Gjør du det som er godt, blir du vel tatt imot? Men hvis du ikke gjør det som er godt, ligger synden på lur ved døren; den har lyst på deg, men du skal råde over den.
30Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne; du skal bygge et hus, men ikke bo i det; du skal plante en vingård, men ikke høste druene.