1 Mosebok 2:23
Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
Da sa Adam: Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
Da sa mannen: 'Nå er dette ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.'
Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
Og Adam sa: Dette er nå bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun ble tatt ut av mannen.
Da sa Adam: Denne gang er det bein av mine bein, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.
Da sa mannen: «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
Og Adam sa, «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
Adam sa: 'Dette er nå bein fra mine egne bein og kjøtt fra mitt eget kjøtt; hun skal kalles Kvinne, for hun ble tatt ut av Mennesket.'
Og Adam sa, «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
Da sa mannen: «Nå er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
The man said, 'This one, at last, is bone of my bones and flesh of my flesh; she shall be called "woman," for she was taken out of man.'
Og mannen sa: «Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»
Da sagde Adam: Denne Gang er det Been af mine Been, og Kjød af mit Kjød; denne, hun skal kaldes Mandinde, thi denne er tagen af Manden.
And Adam said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
And Adam said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
Mannen sa: "Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen."
Og mannen sa: 'Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.'
Og mannen sa: Dette er nå bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, for hun er tatt av mannen.
Og mannen sa: Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt: la henne kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
Then sayd Ada this is once bone of my boones and flesh of my flesh. This shall be called woman: because she was take of the man.
Then sayde man: This is once bone of my bones, and flesh of my flesh. She shalbe called woman, because she was take of man.
Then the man said, This now is bone of my bones, and flesh of my flesh. She shalbe called woman, because she was taken out of man.
And man saide: this is nowe bone of my bones, and fleshe of my fleshe, she shalbe called woman, because she was taken out of man.
And Adam said, This [is] now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
The man said, "This is now bone of my bones, and flesh of my flesh. She will be called Woman, because she was taken out of Man."
and the man saith, `This `is' the `proper' step! bone of my bone, and flesh of my flesh!' for this it is called Woman, for from a man hath this been taken;
And the man said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
And the man said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.
And the man said, This is now bone of my bone and flesh of my flesh: let her name be Woman because she was taken out of Man.
The man said, "This is now bone of my bones, and flesh of my flesh. She will be called 'woman,' because she was taken out of Man."
Then the man said,“This one at last is bone of my bones and flesh of my flesh; this one will be called‘woman,’ for she was taken out of man.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
20Og Adam ga navn til alle husdyr, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet en hjelper som var hans like.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
22Og av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal bli én kropp.
25De var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
4Han svarte: Har dere ikke lest at han som skapte dem fra begynnelsen, skapte dem til mann og kvinne,
5og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett?
6Så er de ikke lenger to, men ett. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
28Slik skal også menn elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv.
29For ingen har noen gang hatet sin egen kropp; han gir den næring og pleier den, slik også Herren gjør med menigheten,
30for vi er lemmer på hans kropp, av hans kjøtt og av hans ben.
31Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
32Dette er en stor hemmelighet; jeg taler om Kristus og menigheten.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.
21Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
6Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.
7Derfor skal en mann forlate far og mor og holde seg til sin kone,
8og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.
9Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
8For mannen er ikke fra kvinnen, men kvinnen fra mannen.
9Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
13For Adam ble skapt først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
1Dette er Adams slektsbok. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse.
2Som mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og kalte dem menneske den dagen de ble skapt.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
1Adam lå med sin kone Eva; hun ble med barn og fødte Kain, og sa: Jeg har fått en mann fra Herren.
12Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
11Likevel er verken mannen uten kvinnen eller kvinnen uten mannen i Herren.
12For likesom kvinnen er fra mannen, slik er også mannen ved kvinnen; men alt er fra Gud.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye og din svangerskapssmerte stor; med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal stå til din mann, og han skal herske over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
25Adam lå med sin kone igjen; hun fødte en sønn og kalte ham Set. For Gud, sa hun, har gitt meg en annen etterkommer i stedet for Abel, som Kain drepte.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
7Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
2Da så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, alle som de valgte.
22Hvor lenge vil du flakke omkring, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal omfavne en mann.