1 Mosebok 3:12
Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen som du satte hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: «Kvinnen som du ga meg til å være hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg til å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Adam sa: Kvinnen du ga meg til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen sa: Kvinnen du ga meg, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.
Adam svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen svarte: "Kvinnen som du ga meg for å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
Adam svarte: «Kvinnen som du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Adam svarte: «Kvinnen du lot være min medhjelper, gav meg av treets frukt, og så spiste jeg.»
Adam svarte: «Kvinnen som du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Adam svarte: "Kvinnen som du ga meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
The man said, 'The woman you gave to be with me, she gave me fruit from the tree, and I ate.'
Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg som følgesvenn, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.»
Og Adam sagde: Qvinden, som du gav (at være) med mig, hun, hun gav mig af det Træ, og jeg aad.
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
Mannen sa: "Kvinnen du ga meg til å være med, hun ga meg av treet, og jeg spiste."
And the man said, The woman whom You gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate.
Mannen sa: «Kvinnen du satte til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.»
Mannen svarte: "Kvinnen du satte hos meg, ga meg av treet, og jeg spiste."
Mannen svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
Mannen svarte: Kvinnen du satte her hos meg, hun ga meg av treet, så jeg spiste.
And Adam answered. The woman which thou gavest to bere me company she toke me of the tree ad I ate.
Then sayde Adam: The woman which thou gauest me (to beare me company) gaue me of the tre, and I ate.
Then the man saide, The woman which thou gauest to be with me, she gaue me of the tree, and I did eate.
And Adam said: The woman whom thou gauest to be with me, she gaue me of the tree, and I dyd eate.
And the man said, The woman whom thou gavest [to be] with me, she gave me of the tree, and I did eat.
The man said, "The woman whom you gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate."
and the man saith, `The woman whom Thou didst place with me -- she hath given to me of the tree -- and I do eat.'
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
And the man said, The woman whom thou gavest to be with me, she gave me of the tree, and I did eat.
And the man said, The woman whom you gave to be with me, she gave me the fruit of the tree and I took it.
The man said, "The woman whom you gave to be with me, she gave me of the tree, and I ate."
The man said,“The woman whom you gave me, she gave me some fruit from the tree and I ate it.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet mer enn alt fe og mer enn alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager.
1Nå var slangen listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen,
3men av frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
4Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som guder og kjenner godt og ondt.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og gjorde seg forklær.
8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye og din svangerskapssmerte stor; med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal stå til din mann, og han skal herske over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.
19I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, til du vender tilbake til jorden. For av den er du tatt; støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.
21Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
17men av treet med kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
22Og av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
23Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
13For Adam ble skapt først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
1Adam lå med sin kone Eva; hun ble med barn og fødte Kain, og sa: Jeg har fått en mann fra Herren.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
25De var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som setter frø, som finnes over hele jorden, og hvert tre som bærer frukt med frø i; det skal være til føde for dere.
25Adam lå med sin kone igjen; hun fødte en sønn og kalte ham Set. For Gud, sa hun, har gitt meg en annen etterkommer i stedet for Abel, som Kain drepte.
11Manoa sto opp, fulgte etter sin kone, kom til mannen og sa til ham: Er du den som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.