Skapelsen fullføres; den sjuende dagen velsignes og helliges
Så ble himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.
Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort; og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort.
Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde skapt og gjort.
Innledning til beretningen; jordens tilstand før vekst og regn
Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.
Det fantes ennå ingen busk på marken og ingen plante på marken hadde ennå skutt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Mennesket formes av støv; Eden plantes med livets og kunnskapens tre
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Herren Gud lot av jorden vokse fram alle slags trær som er vakre å se på og gode å spise av; midt i hagen stod livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
Elven fra Eden og de fire løpene navngis og beskrives
En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedløp.
Den første heter Pishon; den slynger seg rundt hele landet Havila, der det er gull.
Gullet i det landet er godt; der finnes bdellium og onyksstein.
Den andre elven heter Gihon; den slynger seg rundt hele landet Kusj.
Den tredje elven er Tigris; den renner øst for Assur. Den fjerde elven er Eufrat.
Mannen settes i hagen; oppdrag og forbud om kunnskapens tre
Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke den og passe den.
Herren Gud ga mennesket dette påbudet: Du kan fritt spise av alle trærne i hagen.
Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du helt sikkert dø.
Mannens ensomhet; dyr skapes og navngis, men ingen hjelper finnes
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Herren Gud hadde formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
Så gav mennesket navn til all buskapen, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som var hans like.
Kvinnen dannes fra mannens ribbein; Adam erkjenner hennes slektskap
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mannen, og han sov. Han tok ett av hans ribben og lukket igjen kjøttet der.
Av ribben som han hadde tatt fra mannen, formet Herren Gud en kvinne og førte henne til mannen.
Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
Ekteskapets enhet og uskyld uten skam
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal bli én kropp.
Begge var nakne, mannen og hans kvinne, men de skammet seg ikke.