Skapelsen fullføres; den sjuende dagen velsignes og helliges
Slik ble himmelen og jorden og hele himmelens hær fullført.
Så ble himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.
Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort; og den sjuende dagen hvilte han fra hele sitt arbeid som han hadde gjort.
Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort; og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort.
Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra hele sitt arbeid, det Gud hadde skapt og gjort.
Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde skapt og gjort.
Innledning til beretningen; jordens tilstand før vekst og regn
Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt: Den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.
Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.
Ingen busk på marken var ennå til på jorden, og ingen av markens planter hadde ennå spirt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Det fantes ennå ingen busk på marken og ingen plante på marken hadde ennå skutt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.
Men en kilde steg opp fra jorden og vannet hele marken.
Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
Mennesket formes av støv; Eden plantes med livets og kunnskapens tre
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor. Slik ble mennesket en levende skapning.
Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livspust inn i nesen hans; og mennesket ble en levende skapning.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, vakre å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
Herren Gud lot av jorden vokse fram alle slags trær som er vakre å se på og gode å spise av; midt i hagen stod livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
Elven fra Eden og de fire løpene navngis og beskrives
En elv rant ut fra Eden for å vanne hagen; derfra delte den seg og ble til fire elver.
En elv gikk ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire hovedløp.
Den første heter Pishon; den slynger seg rundt hele landet Havila, der det finnes gull.
Den første heter Pishon; den slynger seg rundt hele landet Havila, der det er gull.
Gullet i det landet er godt; der er bdellium og onyks.
Gullet i det landet er godt; der finnes bdellium og onyksstein.
Den andre elven heter Gihon; den slynger seg rundt hele landet Kusj.
Den andre elven heter Gihon; den slynger seg rundt hele landet Kusj.
Den tredje elven heter Tigris; den renner øst for Assyria. Den fjerde er Eufrat.
Den tredje elven er Tigris; den renner øst for Assur. Den fjerde elven er Eufrat.
Mannen settes i hagen; oppdrag og forbud om kunnskapens tre
Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke den og passe den.
Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage for å dyrke den og passe den.
Herren Gud ga mennesket dette budet: Av alle trær i hagen kan du spise.
Herren Gud ga mennesket dette påbudet: Du kan fritt spise av alle trærne i hagen.
Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du dø.
Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du helt sikkert dø.
Mannens ensomhet; dyr skapes og navngis, men ingen hjelper finnes
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.
Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
Herren Gud hadde formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
Mennesket ga navn til alle husdyrene, til himmelens fugler og til alle markens dyr, men for mennesket fantes det ingen hjelper som var hans like.
Så gav mennesket navn til all buskapen, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som var hans like.
Kvinnen dannes fra mannens ribbein; Adam erkjenner hennes slektskap
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han ett av hans ribbein og lukket igjen med kjøtt der det hadde vært.
Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mannen, og han sov. Han tok ett av hans ribben og lukket igjen kjøttet der.
Av ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mennesket.
Av ribben som han hadde tatt fra mannen, formet Herren Gud en kvinne og førte henne til mannen.
Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
Ekteskapets enhet og uskyld uten skam
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være én kropp.
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal bli én kropp.
Både mannen og hans kvinne var nakne, og de skammet seg ikke.
Begge var nakne, mannen og hans kvinne, men de skammet seg ikke.