1 Mosebok 3:6
Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og at treet var tiltalende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene, og at treet var tiltrekkende fordi det kunne gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste. Hun gav også til mannen, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene, og at treet var forlokkende fordi det kunne gi visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var hos henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et begjær etter visdom. Hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen som var med henne, og han spiste.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert for øynene, og et tre som hun ønsket å få visdom fra, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise, at det var vakkert å se på, og ønsket om forståelse gjorde at hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, tiltalende for øyet, og et tre som var ønskelig for å gi innsikt. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var med henne, og han spiste.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, vakkert å se på, og et tre som kunne gi visdom, tok hun av frukten, spiste og ga også noe til sin mann, som spiste.
Og da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var vakkert å se på, og et tre som var fristende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun ga også til sin mann, som var med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en lyst for øynene, og et begjær for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
So when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and the tree was desirable to make one wise, she took of its fruit and ate. She also gave some to her husband, who was with her, and he ate.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær for å få visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noen til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
Og Qvinden saae, at Træet var godt at æde af, og at det var (heel) lysteligt at see til, og et ønskeligt Træ til at faae Forstand af, saa tog hun af dets Frugt og aad; og hun gav sin Mand ogsaa med sig, og han aad.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre man skulle ønske å få visdom fra. Hun tok av frukten og spiste. Hun ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was pleasant to the eyes, and a tree desirable to make one wise, she took of the fruit and ate, and gave also to her husband with her; and he ate.
Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og en lyst for øynene, og at det var tiltrekkende for å gi innsikt, tok hun av frukten og spiste. Hun gav også noe til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, var en lyst for øynene og et tre som kunne gi visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen hennes som var med henne, og han spiste.
Kvinnen så at treet var godt å spise av, det var en lyst for øyet og et tre til begjær siden det kunne gi forstand. Hun tok av frukten og spiste, og hun gav også til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.
Da så kvinnen at treet var godt å spise av, en fryd for øyet, og fristende fordi det ga visdom. Så hun tok av frukten og spiste, og ga også til mannen sin, som var med henne, og han spiste.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And the woman sawe that it was a good tree to eate of and lustie vnto the eyes and a pleasant tre for to make wyse. And toke of the frute of it and ate and gaue vnto hir husband also with her and he ate.
And the woman sawe that ye tre was good to eate of, and lustye vnto the eyes, and a pleasaunt tre to make wyse, and toke of the frute of it, and ate, and gaue vnto hir husbande also therof, and he ate.
So the woman (seeing that the tree was good for meate, and that it was pleasant to the eyes, and a tree to be desired to get knowledge) tooke of the fruite thereof, and did eate, & gaue also to her husband with her, and he did eate.
And so the woman, seing that the same tree was good to eate of, and pleasaunt to the eyes, and a tree to be desired to make one wise, toke of the fruite therof, and dyd eate, and gaue also vnto her husbande beyng with her, and he dyd eate.
¶ And when the woman saw that the tree [was] good for food, and that it [was] pleasant to the eyes, and a tree to be desired to make [one] wise, she took of the fruit thereof, and did eat, and gave also unto her husband with her; and he did eat.
When the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit of it, and ate; and she gave some to her husband with her, and he ate.
And the woman seeth that the tree `is' good for food, and that it `is' pleasant to the eyes, and the tree is desirable to make `one' wise, and she taketh of its fruit and eateth, and giveth also to her husband with her, and he doth eat;
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And when the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of the fruit thereof, and did eat; and she gave also unto her husband with her, and he did eat.
And when the woman saw that the tree was good for food, and a delight to the eyes, and to be desired to make one wise, she took of its fruit, and gave it to her husband.
When the woman saw that the tree was good for food, and that it was a delight to the eyes, and that the tree was to be desired to make one wise, she took of its fruit, and ate; and she gave some to her husband with her, and he ate.
When the woman saw that the tree produced fruit that was good for food, was attractive to the eye, and was desirable for making one wise, she took some of its fruit and ate it. She also gave some of it to her husband who was with her, and he ate it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå var slangen listigere enn alle markens dyr som Herren Gud hadde gjort. Den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten på trærne i hagen,
3men av frukten på treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise av det og ikke røre det, ellers dør dere.
4Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
5For Gud vet at den dagen dere spiser av det, blir øynene deres åpnet, og dere blir som guder og kjenner godt og ondt.
7Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. De sydde sammen fikenblader og gjorde seg forklær.
8De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Adam og hans hustru gjemte seg for Herren Guds ansikt blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10Han svarte: Jeg hørte deg i hagen og ble redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet som jeg forbød deg å spise av?
12Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.
21Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
24Han drev mennesket ut. Øst for Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye og din svangerskapssmerte stor; med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal stå til din mann, og han skal herske over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
17men av treet med kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise; for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
13For Adam ble skapt først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
25De var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
22Og av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
23Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
2Da så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, alle som de valgte.
1Adam lå med sin kone Eva; hun ble med barn og fødte Kain, og sa: Jeg har fått en mann fra Herren.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som setter frø, som finnes over hele jorden, og hvert tre som bærer frukt med frø i; det skal være til føde for dere.
25Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la henne heller ikke fange deg med sine øyelokk.
11Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.
12Jorden lot spire fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
12Det hadde vakre blader og mye frukt, og det ga føde for alle. Markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets greiner, og alt levende ble næret av det.