1 Mosebok 1:11
Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.
Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.
Gud sa: "Jorden skal la gress gro, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag, på jorden." Og det ble slik.
Gud sa: Jorden skal la grønne vekster spire: planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag, på jorden. Og det ble slik.
Og Gud sa: La jorden bære frem grønt gress, urter som gir frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.
Gud sa: «La jorden bringe fram grønn vegetasjon: urter som gir frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg!» Og det var slik.
Og Gud sa: La jorden frambringe grønne vekster; gress som bærer frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag med frø i, på jorden. Og det ble slik.
Og Gud sa: La jorden frembringe gress, urter og frukttrær som gir frukt etter sitt slag, og som har frøet i seg.
Gud sa: Jorden skal bære fram gress, planter som sår frø, og frukttrær som bærer frukt med frø, hver etter sitt slag. Og det ble slik.
Gud sa: «La jorden frambringe vegetasjon: planter som sår frø og frukttrær som bærer frukt med frø i, etter sitt slag.» Og det ble slik.
Gud sa: «Jorden skal la gress gro, planter som bærer frø, og trær som bærer frukt med frø i, alt etter sitt slag på jorden.» Og slik ble det.
Og Gud sa: «La jorden gi fra seg gress, planter som bærer frø, og frukttrær som gir frukt med sitt eget frø, etter sin art.» Slik ble det.
Gud sa: «Jorden skal la gress gro, planter som bærer frø, og trær som bærer frukt med frø i, alt etter sitt slag på jorden.» Og slik ble det.
Gud sa: "La jorden bære grass som gir frø, frukttrær som bærer frukt etter sitt slag med frø i, på jorden!" Og det ble slik.
And said God, Let sprout the earth vegetation, plants yielding seed, fruit trees bearing fruit after their kind, in which is their seed, upon the earth. And it was so.
Then God said, 'Let the land produce vegetation: seed-bearing plants and trees that bear fruit with seed in it, according to their kinds, on the earth.' And it was so.
Gud sa: «La jorden få gress, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frøet i, hver etter sitt slag.» Og slik ble det.
Og Gud sagde: Jorden udgive Græs, Urter, som give Sæd, frugtbare Træer, som bære Frugt efter sit Slags og have sin Sæd i sig paa Jorden; og det skede saa.
And God said, Let the earth bring forth grass, the herb yielding seed, and the fruit tree yielding fruit after his kind, whose seed is in itself, upon the earth: and it was so.
Og Gud sa: «La jorden frembringe grønt gress, urter som gir frø, og frukttrær som gir frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden.» Og det var slik.
And God said, Let the earth bring forth grass, the herb yielding seed, and the fruit tree yielding fruit after its kind, whose seed is in itself, upon the earth; and it was so.
Gud sa: "La jorden bære frem gress, planter som gir frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i etter sitt slag," og det ble slik.
Gud sa: «La jorden la grønne vekster gro, planter som sår frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, etter sitt slag, på jorden.» Og det ble slik.
Gud sa: "Jorden bære fram grønt gress, planter som gir frø og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, som har frø i seg, på jorden." Og slik ble det.
Gud sa: «La jorden la gress vokse, frøbearbeidende planter og frukttrær som bærer frukt med frø etter sitt slag,» og slik ble det.
And God sayd: let the erth bringe forth herbe and grasse that sowe seed and frutefull trees that bere frute every one in his kynde havynge their seed in them selves vpon the erth. And it came so to passe:
And God sayde: let ye earth bringe forth grene grasse and herbe, that beareth sede: & frutefull trees, that maye beare frute, euery one after his kynde, hauynge their owne sede in them selues vpon the earth. And so it came to passe.
Then God said, Let the earth bud foorth the bud of the herbe, that seedeth seede, the fruitfull tree, which beareth fruite according to his kinde, which hath his seede in it selfe vpon the earth; it was so.
And God sayde: let the earth bryng foorth both budde and hearbe apt to seede, and fruitfull trees yeeldyng fruite after his kynde, which hath seede in it selfe vpon the earth: and it was so.
And God said, Let the earth bring forth grass, the herb yielding seed, [and] the fruit tree yielding fruit after his kind, whose seed [is] in itself, upon the earth: and it was so.
God said, "Let the earth put forth grass, herbs yielding seed, and fruit trees bearing fruit after their kind, with its seed in it, on the earth," and it was so.
And God saith, `Let the earth yield tender grass, herb sowing seed, fruit-tree (whose seed `is' in itself) making fruit after its kind, on the earth:' and it is so.
And God said, Let the earth put forth grass, herbs yielding seed, `and' fruit-trees bearing fruit after their kind, wherein is the seed thereof, upon the earth: and it was so.
And God said, Let the earth put forth grass, herbs yielding seed, [and] fruit-trees bearing fruit after their kind, wherein is the seed thereof, upon the earth: and it was so.
And God said, Let grass come up on the earth, and plants producing seed, and fruit-trees giving fruit, in which is their seed, after their sort: and it was so.
God said, "Let the earth put forth grass, herbs yielding seed, and fruit trees bearing fruit after their kind, with its seed in it, on the earth;" and it was so.
God said,“Let the land produce vegetation: plants yielding seeds and trees on the land bearing fruit with seed in it, according to their kinds.” It was so.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Jorden lot spire fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13Og det ble kveld og det ble morgen, den tredje dagen.
14Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt, og la dem være til tegn, til fastsatte tider, til dager og år.
15La dem være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden. Og det ble slik.
24Gud sa: La jorden frambringe levende skapninger etter sitt slag: fe, kryp og jordens dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik.
25Gud gjorde jordens dyr etter sitt slag, og fe etter sitt slag, og alt som kryper på jorden etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over fe, over hele jorden og over alt som kryper på jorden.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over alle levende skapninger som rører seg på jorden.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som setter frø, som finnes over hele jorden, og hvert tre som bærer frukt med frø i; det skal være til føde for dere.
30Og til alle dyrene på jorden, til alle fuglene under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har liv i seg, har jeg gitt alle grønne planter til føde. Og det ble slik.
31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dagen.
9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, og la det tørre komme til syne. Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre jord, og vannsamlingene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
20Gud sa: La vannet vrimle av levende skapninger som rører seg, og la fugler fly over jorden under himmelhvelvingen.
21Gud skapte de store sjødyrene og alle levende skapninger som rører seg, som vannet vrimlet fram med, hver etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, fyll vannene i havene, og la fuglene bli mange på jorden.
4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
5Det fantes ennå ingen busk på marken, og ingen plante på marken hadde ennå vokst opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
28Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.
3Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
4Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.
14Han lar gresset gro for buskapen, og urter til menneskets tjeneste, for å frambringe mat av jorden;
6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som var under hvelvingen, fra vannet som var over hvelvingen. Og det ble slik.
17Før ut med deg alle levende skapninger som er hos deg, av alt som lever: både fugler, husdyr og alt som kryper på jorden, så de kan vrimle på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.
19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
17Gud satte dem på himmelhvelvingen for å lyse over jorden.
18Og til å råde over dagen og over natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
1Gud velsignet Noa og sønnene hans og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
5Han tok også noe av landets frø og plantet det på en fruktbar mark; han satte det ved store vann og plantet det som et piletre.
6Det vokste og ble en utbredt vinranke med lav vekst. Grenene vendte seg mot ham, og røttene var under ham. Slik ble det en vinranke som bar grener og sendte ut skudd.
9Du ryddet plass for det, du lot det slå dype røtter, og det fylte landet.
37og de sår åkrene og planter vinmarker som gir rik frukt.
7For jorden som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer fram nyttevekster for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud.
7Og dere, vær fruktbare og bli mange; bli tallrike på jorden og bli mange der.
5Jeg anla hager og parker, og plantet i dem alle slags frukttrær.
38Men Gud gir det en kropp slik han vil, og hvert frø får sin egen kropp.
9Du skal ikke så vingården din med to slags såkorn; ellers blir både såkornet du har sådd og frukten fra vingården besmittet.
4da skal jeg gi dere regn i rette tid, og landet skal gi sin grøde, og trærne på marken skal bære sin frukt.
27for å mette den øde og ødslige mark og la knoppen av det spede gresset bryte fram?
22Så lenge jorden står, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt ikke opphøre.