1 Mosebok 1:3
Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
Gud sa: "Det skal bli lys!" Og det ble lys.
Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
Og Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.
Og Gud sa: Det bli lys;
Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.
Og Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
Og Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
Gud sa: "La det bli lys!" Og det ble lys.
And said God, Let there be light, and there was light.
Then God said, 'Let there be light,' and there was light.
Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
Og Gud sagde: Vorde Lys; og der blev Lys.
And God said, Let there be light: and there was light.
Og Gud sa: «Det bli lys!» Og det ble lys.
And God said, Let there be light; and there was light.
Gud sa: "La det bli lys," og det ble lys.
Og Gud sa: «La det bli lys!» Og det ble lys.
Gud sa: "Det bli lys"; og det ble lys.
Gud sa: «La det bli lys,» og det ble lys.
Than God sayd: let there be lyghte and there was lyghte.
And God sayde: let there be light, & there was light.
Then God saide, Let there be light: And there was light.
And God sayde, let there be light: and there was light.
¶ And God said, Let there be light: and there was light.
God said, "Let there be light," and there was light.
and God saith, `Let light be;' and light is.
And God said, Let there be light: and there was light.
And God said, Let there be light: and there was light.
And God said, Let there be light: and there was light.
God said, "Let there be light," and there was light.
God said,“Let there be light.” And there was light!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, den første dagen.
6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som var under hvelvingen, fra vannet som var over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dagen.
9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, og la det tørre komme til syne. Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre jord, og vannsamlingene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.
12Jorden lot spire fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13Og det ble kveld og det ble morgen, den tredje dagen.
14Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt, og la dem være til tegn, til fastsatte tider, til dager og år.
15La dem være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden. Og det ble slik.
16Gud gjorde to store lys: det større til å råde over dagen og det mindre til å råde over natten; han gjorde også stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen for å lyse over jorden.
18Og til å råde over dagen og over natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19Og det ble kveld og det ble morgen, den fjerde dagen.
20Gud sa: La vannet vrimle av levende skapninger som rører seg, og la fugler fly over jorden under himmelhvelvingen.
21Gud skapte de store sjødyrene og alle levende skapninger som rører seg, som vannet vrimlet fram med, hver etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, fyll vannene i havene, og la fuglene bli mange på jorden.
23Og det ble kveld og det ble morgen, den femte dagen.
24Gud sa: La jorden frambringe levende skapninger etter sitt slag: fe, kryp og jordens dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik.
25Gud gjorde jordens dyr etter sitt slag, og fe etter sitt slag, og alt som kryper på jorden etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over fe, over hele jorden og over alt som kryper på jorden.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over alle levende skapninger som rører seg på jorden.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var øde og tom. Mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevet over vannene.
1I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2Han var i begynnelsen hos Gud.
3Alt ble til ved ham; uten ham ble ikke noe til av det som er blitt til.
4I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5Lyset skinner i mørket, og mørket overvant det ikke.
6Det sto fram en mann, sendt fra Gud; hans navn var Johannes.
23Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; og himmelen, den hadde ikke lys.
5Dette er det budskapet vi har hørt fra ham og forkynner dere: at Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham.
9Det sanne Lyset, som opplyser hvert menneske som kommer til verden.
10Han var i verden, og verden var blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
6For Gud, som sa: 'Lys skal stråle fram fra mørket', han lot det skinne i våre hjerter for å gi oss kunnskapens lys om Guds herlighet, som stråler fram i Jesu Kristi ansikt.
3Ved tro forstår vi at verdene ble formet ved Guds ord, så det som ses ikke er blitt til av det synlige.
1Gud, som i tidligere tider og på mange måter talte til fedrene gjennom profetene,
4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dagen.
5For dette vil de ikke vite av: at himlene fra gammelt av ble til ved Guds ord, og at jorden sto fram av vann og i vann.
1Slik ble himmelen og jorden fullført, med hele deres hær.
13Fra glansen foran ham ble ildglør tent.
1Hele jorden hadde ett språk og én og samme tale.
1Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi har betraktet, og det våre hender har rørt ved – om livets ord.
10Og: «Du, Herre, grunnla i begynnelsen jorden, og himlene er verk av dine hender.
1Dette er Adams slektsbok. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse.