1 Mosebok 1:4
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Og Gud så at lyset var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte mellom lyset og mørket.
Og Gud så lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.
Og Gud så at lyset var godt, og skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
And saw God the light that it was good, and divided God between the light and between the darkness.
God saw that the light was good, and he separated the light from the darkness.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Og Gud saae, at Lyset var godt, og Gud gjorde Skilsmisse imellem Lyset og Mørket.
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
And God saw the light, that it was good; and God separated the light from the darkness.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket,
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
And God sawe the lyghte that it was good: and devyded the lyghte from the darckness
And God sawe the light that it was good. Then God deuyded ye light from the darcknes,
And God sawe the light that it was good, and God separated the light from the darkenes.
And God sawe the lyght that it was good: and God deuided the lyght from the darknes.
And God saw the light, that [it was] good: and God divided the light from the darkness.
God saw the light, and saw that it was good. God divided the light from the darkness.
And God seeth the light that `it is' good, and God separateth between the light and the darkness,
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
And God, looking on the light, saw that it was good: and God made a division between the light and the dark,
God saw the light, and saw that it was good. God divided the light from the darkness.
God saw that the light was good, so God separated the light from the darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, den første dagen.
6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som var under hvelvingen, fra vannet som var over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dagen.
9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, og la det tørre komme til syne. Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre jord, og vannsamlingene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.
12Jorden lot spire fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
13Og det ble kveld og det ble morgen, den tredje dagen.
14Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt, og la dem være til tegn, til fastsatte tider, til dager og år.
15La dem være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden. Og det ble slik.
16Gud gjorde to store lys: det større til å råde over dagen og det mindre til å råde over natten; han gjorde også stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen for å lyse over jorden.
18Og til å råde over dagen og over natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19Og det ble kveld og det ble morgen, den fjerde dagen.
20Gud sa: La vannet vrimle av levende skapninger som rører seg, og la fugler fly over jorden under himmelhvelvingen.
21Gud skapte de store sjødyrene og alle levende skapninger som rører seg, som vannet vrimlet fram med, hver etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, fyll vannene i havene, og la fuglene bli mange på jorden.
23Og det ble kveld og det ble morgen, den femte dagen.
24Gud sa: La jorden frambringe levende skapninger etter sitt slag: fe, kryp og jordens dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik.
25Gud gjorde jordens dyr etter sitt slag, og fe etter sitt slag, og alt som kryper på jorden etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over fe, over hele jorden og over alt som kryper på jorden.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var øde og tom. Mørke lå over dypet, og Guds Ånd svevet over vannene.
3Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dagen.
1I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2Han var i begynnelsen hos Gud.
3Alt ble til ved ham; uten ham ble ikke noe til av det som er blitt til.
4I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5Lyset skinner i mørket, og mørket overvant det ikke.
23Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; og himmelen, den hadde ikke lys.
5Dette er det budskapet vi har hørt fra ham og forkynner dere: at Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham.
6For Gud, som sa: 'Lys skal stråle fram fra mørket', han lot det skinne i våre hjerter for å gi oss kunnskapens lys om Guds herlighet, som stråler fram i Jesu Kristi ansikt.
9Det sanne Lyset, som opplyser hvert menneske som kommer til verden.
10Han var i verden, og verden var blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke.
11Sier jeg: Sannelig, mørket skal dekke meg, så blir natten lys omkring meg.
12Selv ikke mørket skjuler noe for deg; natten lyser som dagen. Mørket og lyset er like for deg.
3Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, fordi på den hvilte han fra alt sitt arbeid, det som Gud hadde skapt og gjort.
4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var sky og mørke for egypterne, men den ga lys om natten for israelittene, slik at den ene leiren ikke kom nær den andre hele natten.
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
16Dagen er din, natten også er din; du har skapt lyset og solen.
7Lyset er sannelig godt, og det er en glede for øynene å se solen.
12De gjør natten om til dag; lyset blir kort på grunn av mørket.
20Du gjør mørke, og det blir natt; da kryper alle skogens dyr fram.
1Himmelen forkynner Guds herlighet; himmelhvelvingen viser hans henders verk.