1 Mosebok 1:12
Jorden lot spire fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
Jorden lot spire fram gress, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
Jorden bar fram gress, planter som satte frø etter sitt slag, og trær som bar frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
Og jorden bar frem grønt gress og urter som ga frø etter sitt slag, og trær som bar frukt med frø i seg etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
Jorden brakte frem grønn vegetasjon: urter som gir frø etter deres slag, og trær som bærer frukt med frø i, etter deres slag. Gud så at det var godt.
Jorden frambrakte vegetasjon, gress som bærer frø etter sitt slag, trær som bærer frukt med frø i seg etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
Jorden frembrakte gress, urter og trær som bar frukt med frø i seg, hver etter sitt slag.
Jorden lot gresset gro, planter som bar frø, hver etter sitt slag, og trær som bar frukt med frø, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
Jorden frambrakte vegetasjon: planter som sår frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
Jorden frembrakte gress, planter som bærer frø, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
Jorden frembrakte gress, planter som bærer frø etter sin art, og trær som bærer frukt med sitt eget frø, etter sin art. Og Gud så at det var godt.
Jorden frembrakte gress, planter som bærer frø, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
Jorden bar fram grass som gir frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, etter sitt slag. Gud så at det var godt.
And brought forth the earth vegetation, plants yielding seed after their kind, and trees bearing fruit in which is their seed, after their kind. And saw God that it was good.
The land produced vegetation: plants bearing seed according to their kinds and trees bearing fruit with seed in it according to their kinds. And God saw that it was good.
Jorden bar fram gress, planter som setter frø, hver etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frøet i, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
Og Jorden udgav Græs, Urter, som udgave Sæd efter sit Slags, og Træer, som bare Frugt og havde sin Sæd i sig efter sit Slags; og Gud saae, at det var godt.
And the earth brought forth grass, and herb yielding seed after his kind, and the tree yielding fruit, whose seed was in itself, after his kind: and God saw that it was good.
Og jorden frembrakte grønt gress, urter som gir frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt, med frø i seg, etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
And the earth brought forth grass, and herb yielding seed after its kind, and the tree yielding fruit, whose seed was in itself, after its kind; and God saw that it was good.
Jorden grodde fram gress, planter som gir frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
Jorden brakte frem grønne vekster, planter som sår frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i, etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
Jorden brakte fram grønt gress, planter som gir frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i seg etter sitt slag. Gud så at det var godt.
Jorden lot gress vokse, planter som bærer frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
ad the erth brought forth herbe and grasse sowenge seed every one in his kynde and trees berynge frute and havynge their seed in the selves every one in his kynde. And God sawe that it was good:
And the earth brought forth grene grasse and herbe, yt beareth sede euery one after his kynde, & trees bearinge frute, & hauynge their owne sede in them selues, euery one after his kynde. And God sawe that it was good.
And the earth brought foorth the bud of the herbe, that seedeth seede according to his kind, also the tree that beareth fruite, which hath his seede in it selfe according to his kinde: and God sawe that it was good.
And the earth brought forth both bud and hearbe apt to seede after his kynde, and tree yeeldyng fruite, whiche hath seede in it selfe, after his kynde.
And the earth brought forth grass, [and] herb yielding seed after his kind, and the tree yielding fruit, whose seed [was] in itself, after his kind: and God saw that [it was] good.
The earth brought forth grass, herbs yielding seed after their kind, and trees bearing fruit, with its seed in it, after their kind: and God saw that it was good.
And the earth bringeth forth tender grass, herb sowing seed after its kind, and tree making fruit (whose seed `is' in itself) after its kind; and God seeth that `it is' good;
And the earth brought forth grass, herbs yielding seed after their kind, and trees bearing fruit, wherein is the seed thereof, after their kind: and God saw that it was good.
And the earth brought forth grass, herbs yielding seed after their kind, and trees bearing fruit, wherein is the seed thereof, after their kind: and God saw that it was good.
And grass came up on the earth, and every plant producing seed of its sort, and every tree producing fruit, in which is its seed, of its sort: and God saw that it was good.
The earth brought forth grass, herbs yielding seed after their kind, and trees bearing fruit, with its seed in it, after their kind; and God saw that it was good.
The land produced vegetation– plants yielding seeds according to their kinds, and trees bearing fruit with seed in it according to their kinds. God saw that it was good.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
4Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, den første dagen.
6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og la den skille vann fra vann.
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som var under hvelvingen, fra vannet som var over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, den andre dagen.
9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, og la det tørre komme til syne. Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre jord, og vannsamlingene kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11Gud sa: La jorden spire fram gress, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag, med frø i seg, på jorden. Og det ble slik.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen for å lyse over jorden.
18Og til å råde over dagen og over natten, og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19Og det ble kveld og det ble morgen, den fjerde dagen.
20Gud sa: La vannet vrimle av levende skapninger som rører seg, og la fugler fly over jorden under himmelhvelvingen.
21Gud skapte de store sjødyrene og alle levende skapninger som rører seg, som vannet vrimlet fram med, hver etter sitt slag, og hver vinget fugl etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, fyll vannene i havene, og la fuglene bli mange på jorden.
23Og det ble kveld og det ble morgen, den femte dagen.
24Gud sa: La jorden frambringe levende skapninger etter sitt slag: fe, kryp og jordens dyr, hvert etter sitt slag. Og det ble slik.
25Gud gjorde jordens dyr etter sitt slag, og fe etter sitt slag, og alt som kryper på jorden etter sitt slag. Og Gud så at det var godt.
26Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over fe, over hele jorden og over alt som kryper på jorden.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over alle levende skapninger som rører seg på jorden.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som setter frø, som finnes over hele jorden, og hvert tre som bærer frukt med frø i; det skal være til føde for dere.
30Og til alle dyrene på jorden, til alle fuglene under himmelen og til alt som kryper på jorden, alt som har liv i seg, har jeg gitt alle grønne planter til føde. Og det ble slik.
31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dagen.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
13Og det ble kveld og det ble morgen, den tredje dagen.
14Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt, og la dem være til tegn, til fastsatte tider, til dager og år.
15La dem være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden. Og det ble slik.
4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen da Herren Gud gjorde jorden og himmelen.
5Det fantes ennå ingen busk på marken, og ingen plante på marken hadde ennå vokst opp, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ikke noe menneske til å dyrke jorden.
6Men en dis steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
28Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, deretter fullt korn i akset.
14Han lar gresset gro for buskapen, og urter til menneskets tjeneste, for å frambringe mat av jorden;
19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
18Torner og tistler skal den la vokse for deg, og du skal spise markens planter.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
17Før ut med deg alle levende skapninger som er hos deg, av alt som lever: både fugler, husdyr og alt som kryper på jorden, så de kan vrimle på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.
14De, og alle dyr etter sitt slag, og alt fe etter sitt slag, og alt som kryper på jorden etter sitt slag, og hver fugl etter sitt slag, hver fugl av alle slag.
12Ja, Herren skal gi det som er godt, og landet vårt skal bære sin grøde.
8Den var plantet i god jord ved store vann for at den skulle bære grener og bære frukt og bli en prektig vinranke.
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
25De tok med seg av frukten fra landet i hendene, brakte den ned til oss og kom tilbake med melding og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
12Det hadde vakre blader og mye frukt, og det ga føde for alle. Markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde i dets greiner, og alt levende ble næret av det.
7For jorden som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer fram nyttevekster for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
19Alle dyr, alle som kryper, og alle fugler – alt som rører seg på jorden – gikk ut av arken, etter sine arter.
5Jeg anla hager og parker, og plantet i dem alle slags frukttrær.