1 Mosebok 2:22
Og av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
Og av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
Av ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mennesket.
Av ribben som han hadde tatt fra mannen, formet Herren Gud en kvinne og førte henne til mannen.
Og av ribbeinet som HERREN Gud hadde tatt fra mannen, bygget han en kvinne og førte henne til mannen.
Så formet Herren Gud kvinnen av ribbeinet som han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
Og av ribben, som Herren Gud hadde tatt fra mannen, gjorde han en kvinne og førte henne til mannen.
Og ribbeinet som HERREN Gud hadde tatt fra mannen, formet han til en kvinne og brakte henne til mannen.
Og Herren Gud skapte en kvinne av ribbeinet han hadde tatt av mannen, og førte henne til Adam.
Herren Gud bygde en kvinne av ribbeinet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
Og Herren Gud bygde en kvinne av ribbenet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
Av ribben, som HERRENS Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mannen.
Og Herren Gud bygde en kvinne av ribbenet han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
Og Herren Gud bygde av ribbeinet han hadde tatt fra mannen, en kvinne, og han førte henne til mannen.
Then the LORD God formed the rib He had taken from the man into a woman and brought her to the man.
Av ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne og førte henne til mannen.
Og Gud Herren byggede af det Ribbeen, som han havde taget af Mennesket, en Mandinde, og ledede hende til Adam.
And the rib, which the LORD God had taken from man, made he a woman, and brought her unto the man.
Og av ribbenet som Herren Gud hadde tatt fra mannen, skapte han en kvinne og førte henne til mannen.
And with the rib, which the LORD God had taken from man, He made a woman and brought her to the man.
Av ribben som Herren Gud hadde tatt fra mannen, skapte han en kvinne og førte henne til mannen.
Og Herren Gud bygde kvinnen av ribbeinet Han hadde tatt fra mannen, og førte henne til mannen.
Og av ribben som Herren Gud hadde tatt fra mannen, laget han en kvinne og førte henne til mannen.
Og benet Herren Gud hadde tatt fra mannen, gjorde han til en kvinne og førte henne til mannen.
And the LORde God made of the rybbe which he toke out of Adam a woma and brought her vnto Adam.
And the LORDE God made a woman, of ye rybbe that he toke out of man, and brought her vnto him.
And the ribbe which the Lorde God had taken from the man, made he a woman, and brought her to the man.
And the ribbe which the lord god had taken from man, made he a woman, & brought her vnto the man.
And the rib, which the LORD God had taken from man, made he a woman, and brought her unto the man.
He made the rib, which Yahweh God had taken from the man, into a woman, and brought her to the man.
And Jehovah God buildeth up the rib which He hath taken out of the man into a woman, and bringeth her in unto the man;
and the rib, which Jehovah God had taken from the man, made he a woman, and brought her unto the man.
and the rib, which Jehovah God had taken from the man, made he a woman, and brought her unto the man.
And the bone which the Lord God had taken from the man he made into a woman, and took her to the man.
He made the rib, which Yahweh God had taken from the man, into a woman, and brought her to the man.
Then the LORD God made a woman from the part he had taken out of the man, and he brought her to the man.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da sa Adam: Nå er dette bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal bli én kropp.
25De var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mannen å være alene; jeg vil gjøre ham en hjelper som er hans like.
19Så formet Herren Gud av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og det Adam kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.
20Og Adam ga navn til alle husdyr, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet en hjelper som var hans like.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over Adam, og han sov. Han tok et av hans ribbein og lukket igjen kjøttet på stedet.
15Herren Gud tok mannen og satte ham i Edens hage for å dyrke og passe den.
16Herren Gud ga mannen dette budet: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt,
26Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet. De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over fe, over hele jorden og over alt som kryper på jorden.
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og over alle levende skapninger som rører seg på jorden.
13For Adam ble skapt først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og falt i overtredelse.
1Dette er Adams slektsbok. Den dagen Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds liknelse.
2Som mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og kalte dem menneske den dagen de ble skapt.
8For mannen er ikke fra kvinnen, men kvinnen fra mannen.
9Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
7Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde inn i hans nesebor; og mennesket ble en levende sjel.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot av jorden vokse opp hvert tre som er vakkert å se på og godt å spise av; midt i hagen sto livets tre, og dessuten kunnskapens tre om godt og ondt.
6Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.
7Derfor skal en mann forlate far og mor og holde seg til sin kone,
8og de to skal være ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.
4Han svarte: Har dere ikke lest at han som skapte dem fra begynnelsen, skapte dem til mann og kvinne,
5og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett?
6Så er de ikke lenger to, men ett. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
20Adam ga sin hustru navnet Eva, fordi hun var mor til alle som lever.
21Herren Gud gjorde klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og ta også av livets tre og spise og leve til evig tid.
23Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
11Likevel er verken mannen uten kvinnen eller kvinnen uten mannen i Herren.
12For likesom kvinnen er fra mannen, slik er også mannen ved kvinnen; men alt er fra Gud.
12Mannen sa: Kvinnen du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen sa: Slangen lurte meg, og jeg spiste.
1Adam lå med sin kone Eva; hun ble med barn og fødte Kain, og sa: Jeg har fått en mann fra Herren.
6Kvinnen så at treet var godt å spise av, tiltalende for øynene, og et tre å ønske seg for å få visdom. Hun tok av frukten og spiste, og hun ga også til mannen sin som var hos henne, og han spiste.
31Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.
22Hvor lenge vil du flakke omkring, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal omfavne en mann.
1Og det skjedde at da menneskene begynte å bli mange på jorden, og det ble født døtre til dem,
2Da så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, alle som de valgte.
25Adam lå med sin kone igjen; hun fødte en sønn og kalte ham Set. For Gud, sa hun, har gitt meg en annen etterkommer i stedet for Abel, som Kain drepte.
16Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye og din svangerskapssmerte stor; med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal stå til din mann, og han skal herske over deg.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din hustru og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av: Forbannet er jorden for din skyld. Med strev skal du spise av den alle dine levedager.