1 Mosebok 6:12
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt levende hadde fordervet sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt levende hadde fordervet sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alle levende vesener hadde ødelagt sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt levende hadde fordervet sin ferd på jorden.
Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og den var ødelagt, for alt kjøtt hadde fordervet sine veier på jorden.
Da så Gud på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alle mennesker på jorden hadde fordervet sin vei.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var korrupt, for alt kjød hadde ødelagt sin ferd på jorden.
Og Gud så på jorden, og se, den var full av ondskap, for alt levende hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var korrupt, for alt kjød hadde ødelagt sin ferd på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
God saw how corrupt the earth had become, for all flesh had ruined their way on the earth.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Da saae Gud paa Jorden, og see, den var fordærvet; thi alt Kjød havde fordærvet sin Vei paa Jorden.
And God looked upon the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted his way upon the earth.
Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin vei på jorden.
And God looked upon the earth, and indeed it was corrupt; for all flesh had corrupted their way on the earth.
Gud så på jorden, og den var fordervet, for alt kjøtt hadde ødelagt sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alt kjøtt hadde fordervet sin vei på jorden.
Gud så på jorden, og se, den var ødelagt, for alt kjøtt hadde ødelagt sin vei på jorden.
Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet, for alle på jorden hadde fordervet sin vei.
And God loked vpon the erth ad loo it was corrupte: for all flesh had corrupte his way vppon the erth.
Then God loked vpon ye earth: and lo, it was corrupte (for all flesh had corrupte his waye vpon the earth.)
Then God looked vpon the earth, and beholde, it was corrupt: for all flesh had corrupt his way vpon the earth.
And God loked vpon the earth, and beholde it was corrupt: for all fleshe had corrupt his way vpon earth.
And God looked upon the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted his way upon the earth.
God saw the earth, and saw that it was corrupt, for all flesh had corrupted their way on the earth.
And God seeth the earth, and lo, it hath been corrupted, for all flesh hath corrupted its way on the earth.
And God saw the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted their way upon the earth.
And God saw the earth, and, behold, it was corrupt; for all flesh had corrupted their way upon the earth.
And God, looking on the earth, saw that it was evil: for the way of all flesh had become evil on the earth.
God saw the earth, and saw that it was corrupt, for all flesh had corrupted their way on the earth.
God saw the earth, and indeed it was ruined, for all living creatures on the earth were sinful.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jorden var også fordervet for Gud, og jorden var full av vold.
13Da sa Gud til Noa: Enden for alt levende er kommet for mitt ansikt, for jorden er fylt med vold på grunn av dem. Se, jeg vil ødelegge dem sammen med jorden.
1Og det skjedde at da menneskene begynte å bli mange på jorden, og det ble født døtre til dem,
2Da så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre, og de tok seg hustruer, alle som de valgte.
3Da sa Herren: Min Ånd skal ikke alltid stride med mennesket, for det er jo dødelig; men menneskets dager skal være hundre og tjue år.
4Det var kjemper på jorden i de dager, og også senere, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre og de fødte dem barn. Dette ble de mektige menn fra gammel tid, navngjetne menn.
5Og Gud så at menneskenes ondskap var stor på jorden, og at alle tankene og planene i menneskets hjerte bare var onde hele tiden.
6Da angret Herren at han hadde gjort mennesket på jorden, og det gjorde ham vondt i hjertet.
7Og Herren sa: Jeg vil utslette mennesket som jeg har skapt, fra jordens overflate, både mennesket og dyrene, det som kryper, og himmelens fugler; for jeg angrer at jeg har gjort dem.
8Men Noa fant nåde i Herrens øyne.
17For se, jeg lar en flom av vann komme over jorden for å ødelegge alt levende under himmelen som har livsånde; alt som er på jorden, skal dø.
19Vannet tok overhånd i overmåte over jorden, og alle de høye fjellene som var under hele himmelen, ble dekket.
20Vannet steg femten alen høyere, så fjellene ble dekket.
21Alt levende som rørte seg på jorden, døde, både fugl og fe og dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker.
22Alt som hadde livets ånde i neseborene, av alt som var på det tørre land, døde.
23Alt levende som var på markens overflate, ble utslettet: både mennesker, fe, det som krøp, og himmelens fugler; de ble utslettet fra jorden. Bare Noa ble igjen, og de som var med ham i arken.
6Og ved dette gikk verden den gang under, da den ble oversvømt av vann.
21Herren kjente den behagelige duften. Da sa Herren i sitt hjerte: Jeg vil ikke lenger forbande jorden for menneskets skyld, for menneskets hjertes tanker er onde fra ungdommen av. Jeg vil heller ikke mer slå alt levende i hjel, slik jeg har gjort.
31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, den sjette dagen.
5Jorden er også blitt uren under dem som bor der, for de har overtrådt lovene, endret forskriften og brutt den evige pakt.
6Derfor har forbannelsen fortært jorden, og de som bor der er blitt øde; derfor er jordens innbyggere brent, og det er få mennesker igjen.
6Noa var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden.
12Og regnet falt over jorden i førti dager og førti netter.
8Av de rene dyrene og av de urene dyrene, av fuglene og av alt som kryper på jorden,
4For om sju dager vil jeg la det regne over jorden i førti dager og førti netter; og jeg vil utslette alt levende som jeg har gjort, fra jordens overflate.
23Jeg så på jorden – se, den var øde og tom; og himmelen, den hadde ikke lys.
3Alle har gått bort fra veien; alle som én er blitt fordervet. Ingen gjør godt, ikke én.
1Og Herren sa til Noa: Gå du og hele din husstand inn i arken; for jeg har sett at du er rettferdig for mitt ansikt i denne generasjonen.
15da ville alt som lever gå til grunne på én gang, og mennesket igjen bli til støv.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.
23og byttet bort den uforgjengelige Guds herlighet mot bilder, lik et forgjengelig menneske, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
1Gud velsignet Noa og sønnene hans og sa til dem: Vær fruktbare, bli mange og fyll jorden.
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært grov.