2 Mosebok 14:24

Norsk KJV Aug 2025

I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 13:21 : 21 Herren gikk foran dem om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien, og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.
  • 2 Mos 14:19-20 : 19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem. 20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var sky og mørke for egypterne, men den ga lys om natten for israelittene, slik at den ene leiren ikke kom nær den andre hele natten.
  • 2 Mos 14:25 : 25 Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.
  • 1 Sam 11:11 : 11 Dagen etter delte Saul folket i tre avdelinger. I morgenvakten trengte de inn midt i leiren og slo ammonittene til dagens hete. De som ble igjen, ble spredt, slik at ikke to av dem var tilbake sammen.
  • Job 22:13 : 13 Og du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom det mørke skylaget?
  • Job 23:15-16 : 15 Derfor skremmes jeg i hans nærvær; når jeg grunner på det, blir jeg redd for ham. 16 For Gud gjør hjertet mitt motløst, og Den Allmektige forferder meg;
  • Job 34:20 : 20 I et øyeblikk dør de; ved midnatt blir folk forferdet og går bort; og de mektige blir rykket bort uten menneskehånd.
  • Job 34:29 : 29 Når han gir ro, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Enten det gjelder en nasjon eller bare et enkelt menneske,
  • Job 40:12 : 12 Se på hver stolt og bøy ham ned; trå de onde ned der de står.
  • Sal 18:13-14 : 13 Herren tordnet i himmelen, og Den Høyeste lot sin røst lyde; hagl og ildglør. 14 Ja, han skjøt ut sine piler og spredte dem, han sendte lyn og satte dem i forvirring.
  • Sal 48:5 : 5 Da de så det, undret de seg; de ble skremt og skyndte seg bort.
  • Sal 77:16-19 : 16 Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv; dypene ble også urolige. 17 Skyene øste ut vann; himmelen lot sin røst lyde; også dine piler fór ut. 18 Din tordens røst var i himmelen; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet. 19 Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom de store vann; og dine fotspor var ikke kjent.
  • Sal 104:32 : 32 Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    16Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet.

    17Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil vinne meg ære på Farao og på hele hans hær, på hans stridsvogner og på hans ryttere.

    18Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min ære på Farao, på hans stridsvogner og på hans ryttere.

    19Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem.

    20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var sky og mørke for egypterne, men den ga lys om natten for israelittene, slik at den ene leiren ikke kom nær den andre hele natten.

    21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.

    22Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.

    23Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, alle Faraos hester, hans stridsvogner og hans ryttere.

  • 82%

    25Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.

    26Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres.

    27Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet.

    28Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake.

    29Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side.

    30Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.

    31Israel så den store gjerningen som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses.

  • 80%

    3For Farao vil si om israelittene: De har gått seg bort i landet; ørkenen har stengt dem inne.

    4Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, så han forfølger dem. Da vil jeg få min ære på Farao og på hele hans hær, så egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.

    5Kongen av Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da ble Faraos og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: Hvorfor gjorde vi dette, at vi lot Israel gå og ikke lenger tjene oss?

    6Han gjorde vognen sin klar og tok folket sitt med seg.

    7Han tok seks hundre utvalgte stridsvogner og alle stridsvognene i Egypt, med offiserer over hver av dem.

    8Herren gjorde hjertet til Farao, kongen i Egypt, hardt, så han forfulgte israelittene, mens israelittene dro ut med løftet hånd.

    9Egypterne forfulgte dem: alle Faraos hester og stridsvogner, hans ryttere og hans hær, og de tok dem igjen der de lå i leir ved havet, ved siden av Pi-Hahirot, midt imot Baal-Sefon.

    10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 77%

    6Jeg førte fedrene deres ut av Egypt, og dere kom til havet; men egypterne forfulgte fedrene deres med vogner og hestfolk helt til Rødehavet.

    7Da ropte de til HERREN, og han satte mørke mellom dere og egypterne, lot havet komme over dem og dekke dem. Deres egne øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt. Og dere bodde i ørkenen en lang tid.

  • 21Herren gikk foran dem om dagen i en skysøyle for å lede dem på veien, og om natten i en ildsøyle for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

  • 13Moses sa til folket: Vær ikke redde! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.

  • 4Faraos vogner og hær styrtet han i havet; også hans utvalgte høvdinger druknet i Rødehavet.

  • 76%

    3og hans undere og gjerninger som han gjorde midt i Egypt, mot Farao, kongen i Egypt, og mot hele landet hans,

    4og hva han gjorde med Egypts hær, med hestene og vognene deres, hvordan han lot vannet i Rødehavet skylle over dem mens de forfulgte dere, og hvordan Herren tilintetgjorde dem, til denne dag,

  • 19For Faraos hester dro med vognene og rytterne inn i havet, og Herren lot vannet i havet vende tilbake over dem; men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet.

  • 75%

    13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),

    14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.

  • 4Og Moses sa: Så sier Herren: Omkring midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.

  • 51Og på den samme dagen førte HERREN Israels barn ut av landet Egypt, ordnet i sine hærflokker.

  • 14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med en ildsøyle.

  • 29Ved midnatt slo HERREN all førstefødte i landet Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen som satt i fangehullet, og all førstefødt blant buskapen.

  • 1Utsagn om Egypt. Se, Herren kommer ridende på en rask sky og kommer til Egypt; Egypts avguder skal skjelve for hans nærvær, og Egypts hjerte skal smelte i dets indre.

  • 1Herren sa til Moses:

  • 34Herrens sky var over dem om dagen når de dro ut fra leiren.

  • 12Du ledet dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte, for å gi dem lys på veien de skulle gå.

  • 13Da rakte Moses ut staven sin over landet Egypt, og Herren førte en østenvind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, førte østenvinden gresshoppene med seg.

  • 72%

    17Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.

    18Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro opp væpnet ut av landet Egypt.

  • 72%

    38Egypt gledet seg da de dro ut, for frykten for dem hadde falt over dem.

    39Han bredte en sky som dekke og ild for å lyse om natten.

  • 12For denne natten vil jeg gå gjennom landet Egypt og slå all førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr. Over alle Egypts guder vil jeg holde dom. Jeg er HERREN.

  • 29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land; da egypterne forsøkte det, druknet de.