4 Mosebok 21:4
Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien.
Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien.
Så brøt de opp fra fjellet Hor på veien mot Sivsjøen for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodige underveis.
De brøt opp fra fjellet Hor og tok veien mot Sivsjøen for å gå utenom landet Edom. Men folket ble motløst på veien.
Og de brøt opp fra fjellet Hør, veien mot Rødehavet, for å dra rundt Edoms land. Og folkets sjel ble utålmodig på veien.
Så dro de fra fjellet Hor langs veien mot Rødehavet for å omringe Edom-landet, men folket mistet tålmodigheten underveis.
De reiste fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å unngå Edoms land. Folkets sjel ble motløs på grunn av veien.
Og de reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omringe Edom, og folket var svært motløse på grunn av ferden.
Så dro de fra fjellet Hor på vei mot Rødehavet for å omgå Edoms land; og folket ble utålmodige på veien.
Så reiste de fra fjellet Hor, på veien langs Rødehavet, for å gå omkring Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
De drog fra fjellet Hor langs Rødehavsveien for å omgå Edoms land, og folket ble svært motløse på grunn av den lange reisen.
De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
They journeyed from Mount Hor by way of the Red Sea to go around the land of Edom, and the people became impatient along the way.
De dro fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folket ble utålmodig på veien.
Saa reiste de fra det Bjerg Hor, paa Veien til det røde Hav, for at drage omkring Edoms Land; og Folkets Sjæl blev bekymret paa Veien.
And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Så dro de fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt Edoms land, og folket mistet motet på grunn av reisen.
And they journeyed from Mount Hor by the way of the Red Sea, to go around the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
De reiste fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet for å omgå edomittenes land, og folket ble svært motløse på veien.
De reiste videre fra fjellet Hor på veien til Rødehavet for å gå rundt landet Edom, og folket ble utålmodige underveis.
De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
Så dro de videre fra fjellet Hor på veien mot Rødehavet, og gikk rundt Edoms land. Men folkets ånd ble nedbrutt av tretthet underveis.
Then they departed from mount hor towarde the redd se: to compasse the londe of Edo. And the soules of the people faynted by the waye.
Then departed they fro mount Hor on ye waye towarde the reed see, that they might go aboute the lande of the Edomites. And the soules of the people faynted by the waie
After, they departed from the mount Hor by the way of the red Sea, to compasse the land of Edom: and the people were sore grieued because of the way.
And they departed fro mount Hor, by the way of the red sea, to compasse the lande of Edom: and the soule of the people was sore greeued, because of ye way.
¶ And they journeyed from mount Hor by the way of the Red sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journey from mount Hor, the way of the Red Sea, to compass the land of Edom, and the soul of the people is short in the way,
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
And they journeyed from mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Then they went on from Mount Hor by the way to the Red Sea, going round the land of Edom: and the spirit of the people was overcome with weariness on the way.
They traveled from Mount Hor by the way to the Red Sea, to compass the land of Edom: and the soul of the people was much discouraged because of the way.
Fiery Serpents Then they traveled from Mount Hor by the road to the Red Sea, to go around the land of Edom, but the people became impatient along the way.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.
1Da vendte vi om og dro inn i ørkenen på veien mot Rødehavet, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se’ir-fjellene i mange dager.
20Han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom ut mot dem med mange folk og med sterk hånd.
21Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.
22Israelittene, hele menigheten, brøt opp fra Kadesj og kom til Hor-fjellet.
23Herren talte til Moses og Aron på Hor-fjellet, ved grensen til Edoms land, og sa:
40Men dere, vend om og bryt opp, og dra ut i ørkenen på veien mot Rødehavet.
1Dette er de ordene Moses talte til hele Israel på denne siden av Jordan, i ørkenen, på sletten rett imot Rødehavet, mellom Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab.
2(Det er elleve dagsreiser fra Horeb langs veien over Se'ir-fjellet til Kadesj-Barnea.)
19Da vi brøt opp fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
16Men da Israel kom opp fra Egypt, gikk de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.
17Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.
18Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk utenom Edoms og Moabs land. De kom på østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men de kom ikke innenfor Moabs grense; for Arnon var Moabs grense.
37De brøt opp fra Kadesj og slo leir ved Hor-fjellet, ved grensen til Edom.
7Hvorfor gjør dere israelittene motløse så de ikke går inn i landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde også fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se på landet.
9For da de gikk opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de israelittene motløse så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
8Han spurte: Hvilken vei skal vi dra opp? Han svarte: Veien gjennom ørkenen i Edom.
9Så dro Israels konge av sted, og Judas konge og Edoms konge sammen. De gikk en omvei på sju dagers reise, men det fantes ikke vann verken for hæren eller for buskapen som fulgte dem.
10De brøt opp fra Elim og slo leir ved Rødehavet.
11De brøt opp fra Rødehavet og slo leir i Sin-ørkenen.
8Da vi dro forbi våre brødre, Esaus barn som bodde i Se’ir, langs sletteveien fra Elat og Esjon-Gaber, vendte vi oss og tok veien gjennom Moabs ørken.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
3Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?
17Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.
18Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro opp væpnet ut av landet Egypt.
11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
1Så brøt de opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, på den femtende dagen i den andre måneden etter at de dro ut av landet Egypt.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
20De brøt opp fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen.
1Hele menigheten av israelittene brøt opp fra Sins ørken, etappe for etappe, etter Herrens befaling, og slo leir i Refidim. Men der var det ikke vann for folket å drikke.
17La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker, og vi vil heller ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien; vi vil ikke svinge til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.
18Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.
35Folket brøt opp fra Kibrot-Hattaava til Haserot og ble værende i Haserot.
22Deretter lot Moses Israel bryte opp fra Rødehavet, og de dro ut i Sjur-ørkenen; i tre dager gikk de i ørkenen uten å finne vann.
3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
2Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
40Hvor ofte krenket de ham i ørkenen og bedrøvet ham i ødemarken!
14Moses sendte sendebud fra Kadesj til kongen i Edom og sa: Så sier din bror Israel: Du vet om all den nød som har rammet oss:
5Sultne og tørste sviktet kreftene i dem.
25(Amalekittene og kanaaneerne bor i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen igjen, på veien mot Rødehavet.
8De brøt opp fra Pi-Hahirot, gikk midt igjennom havet og inn i ørkenen, og de gikk tre dagsreiser i Etam-ørkenen og slo leir ved Mara.
41De brøt opp fra Hor-fjellet og slo leir i Salmonah.
22Også ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava vakte dere Herren til vrede.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
14Tiden fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi kom over Sered-bekken, var trettiåtte år, til hele slekten av stridsmenn var falt bort fra leiren, slik Herren hadde sverget.