4 Mosebok 20:3
Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Folket trettet med Moses og sa: Om bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket trettet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran HERREN!
Og folket trettet med Moses og sa: Om vi bare hadde omkommet da våre brødre omkom for HERRENs ansikt!
Folket klagde til Moses og sa: 'Vi ønsker vi hadde dødd sammen med våre brødre foran Herren!'
Og folket klandret Moses og sa: «Å, om vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket begynte å klage på Moses og sa: Hadde vi bare dødd sammen med våre brødre foran Herren!
Folket kranglet med Moses og sa: «Hvis bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt.
Folket kranglet med Moses og sa: «Hadde vi bare dødd da våre brødre døde foran Herren!
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Da talte folket løst med Moses og sa: Måtte vi dødd da våre brødre omkom foran Herren!
Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
The people quarreled with Moses, saying, "If only we had died when our brothers died before the LORD!
Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
Og Folket kivede med Mose, og de sagde, sigende: Gid vi havde og udgivet Aanden, der vore Brødre udgave Aanden for Herrens Ansigt.
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
Folket klandret Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
And the people argued with Moses and spoke, saying, "Would God that we had died when our brothers died before the LORD!
Folket kivet med Moses og sa: «Å, om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
og folket kivet med Moses og sa: «Bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket klandret Moses og sa: «Var det bare vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
Folket var sinte på Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre omkom for Herrens ansikt!
And the people chode with Moses and spake sayenge: wold God that we had perysshed when oure brethern perysshed before ye Lorde.
& the people chode with Moses, & sayde: Wolde God yt we had perished, whan oure brethre perished before the LORDE.
And the people chode with Moses, & spake, saying, Would God we had perished, when our brethren died before the Lord.
And the people chode with Moyses, and spake, saying: Woulde God that we had perished when our brethren dyed before the Lorde.
And the people chode with Moses, and spake, saying, Would God that we had died when our brethren died before the LORD!
The people strove with Moses, and spoke, saying, Would that we had died when our brothers died before Yahweh!
and the people strive with Moses, and speak, saying, `And oh that we had expired when our brethren expired before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people strove with Moses, and spake, saying, Would that we had died when our brethren died before Jehovah!
And the people were angry with Moses and said, If only death had overtaken us when our brothers came to their death before the Lord!
The people strove with Moses, and spoke, saying, "We wish that we had died when our brothers died before Yahweh!
The people contended with Moses, saying,“If only we had died when our brothers died before the LORD!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hele menigheten hevet røsten og ropte, og folket gråt den natten.
2Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4De sa til hverandre: La oss velge oss en leder og vende tilbake til Egypt.
2Derfor klandret folket Moses og sa: Gi oss vann, så vi kan drikke! Moses sa til dem: Hvorfor klandrer dere meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Folket tørstet der etter vann, og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og barna våre og buskapen vår av tørst?
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår skal dø her?
5Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er verken såsted eller fikentrær eller vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.
2Hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israels barn sa til dem: Om vi bare hadde dødd for Herrens hånd i landet Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette av brød! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4Så brøt de opp fra fjellet Hor og tok veien mot Rødehavet for å gå utenom Edoms land. Men folket ble svært motløse på veien.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann, og vi avskyr dette usle brødet.
6Da sendte Herren giftige slanger blant folket; de bet folket, og mange i Israel døde.
7Da kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han tar slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
2Det var ikke vann for menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.
11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
12Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
24Da knurret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
12Da sa israelittene til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi går alle til grunne.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
15Da sa Moses til Herren:
1Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss?
32De gjorde ham også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
39Moses fortalte alle disse ordene til israelittene, og folket sørget dypt.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.
22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så ille? Hvorfor har du sendt meg?
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne plaget oss og våre fedre.
10Da Moses hørte at folket gråt gjennom alle slektene sine, hver mann i teltdøren sin, blusset Herrens vrede sterkt opp; også Moses ble opprørt.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
8Moses sa: Dette skal skje når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette. For Herren har hørt klagene dere klager mot ham. Hva er vel vi? Det er ikke oss dere klager mot, men Herren.
10Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: Hør nå, dere opprørere! Skal vi hente vann til dere fra denne klippen?
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.
10Herren talte til Moses og sa:
40De sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss, for denne Moses som førte oss ut av landet Egypt, vet vi ikke hva det er blitt av.
20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og dere vemmes av det, fordi dere har foraktet Herren som er midt iblant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?
23Herren talte til Moses og sa:
2De sa: Har Herren virkelig bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss? Og Herren hørte det.
16De var også misunnelige på Moses i leiren, og på Aron, Herrens hellige.
9Moses talte slik til Israels barn, men de ville ikke høre på ham på grunn av knust ånd og hardt slaveri.
10Da talte HERREN til Moses og sa:
13Dette er Meribas vann, fordi israelittene trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.
34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og sverget: