4 Mosebok 16:35
Da fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.
Da fór det ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.
Og ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.
Og det fór ut ild fra HERREN og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
Absolutt, en ild sprang ut fra Herren og fortærte de 250 mennene som hadde ofret røkelse.
Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde ofret røkelse.
Og det kom ut en ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
En ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
Så kom det ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
Så steg det opp ild fra HERREN, som forrådte de to hundre og femti mennene som ofret røkelse.
En ild kom fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde båret frem røkelse.
Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som hadde brakt frem røkelse.
Then fire came out from the Lord and consumed the 250 men who were offering incense.
Og ild kom ut fra Herren og fortærte de 250 menn som hadde lagt røkelse på.
Og en Ild foer ud fra Herren og fortærede de to hundrede og halvtredsindstyve Mænd, som offrede Røgelse.
And there came out a fire from the LORD, and consumed the two hundred and fifty men that offered incense.
Og det kom en ild fra Herren, og den fortærte de to hundre og femti menn som hadde ofret røkelse.
And there came out a fire from the LORD, and consumed the two hundred and fifty men that offered incense.
Ild gikk ut fra Herren, og fortærte de to hundre og femti menn som bar fram røkelsen.
Og ild kom ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som bar fram røkelsen.
Det kom ild fra Herren og fortærte de 250 mennene som hadde frembåret røkelsen.
Så kom det ild ut fra Herren, som brente opp de to hundre og femti mennene som bar fram røkelse.
And there came oute a fyre from the Lorde and consumed the two hundred and fyftye men that offred cens.
Morouer the fyre came out fro the LORDE, and consumed the two hundreth and fyftye men, that offred the incense.
But there came out a fire from the Lorde, and consumed the two hundreth and fiftie men that offred the incense.
And there came out a fire from the Lorde, and consumed the two hundred and fiftie men that offered incense.
¶ And there came out a fire from the LORD, and consumed the two hundred and fifty men that offered incense.
Fire came forth from Yahweh, and devoured the two hundred fifty men who offered the incense.
and fire hath come out from Jehovah, and consumeth the two hundred and fifty men bringing near the perfume.
And fire came forth from Jehovah, and devoured the two hundred and fifty men that offered the incense.
And fire came forth from Jehovah, and devoured the two hundred and fifty men that offered the incense.
Then fire came out from the Lord, burning up the two hundred and fifty men who were offering the perfume.
Fire came forth from Yahweh, and devoured the two hundred fifty men who offered the incense.
Then a fire went out from the LORD and devoured the 250 men who offered incense.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Herren talte til Moses og sa:
37Si til presten Eleasar, Arons sønn, at han skal ta ildpannene opp fra brannen, og du skal spre ilden et stykke bort; for de er helliget.
38Av ildpannene til disse mennene som syndet mot sine egne liv, skal de lage hamrede plater til et dekke over alteret. For de bar dem fram for Herren, derfor er de helliget. De skal være et tegn for Israels barn.
39Presten Eleasar tok bronseildpannene som de som var blitt brent, hadde båret fram, og de ble hamret ut til plater som et dekke over alteret.
40Til et minnetegn for Israels barn, for at ingen fremmed, som ikke er av Arons ætt, skal komme nær for å brenne røkelse for Herren, så han ikke skal bli som Korah og hans flokk — slik Herren hadde sagt ham gjennom Moses.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
1Nadab og Abihu, Arons sønner, tok hver sitt røkelseskar, la ild i det, la røkelse på, og bar fram fremmed ild for HERREN, noe han ikke hadde befalt dem.
2Da gikk det ild ut fra HERREN og fortærte dem, og de døde for HERRENS ansikt.
24Det kom ild ut fra Herren og fortærte på alteret brennofferet og fettet. Da hele folket så det, ropte de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
10Jorden åpnet sin munn og slukte dem sammen med Kora, da den flokken gikk til grunne, og 250 menn ble fortært av ild. De ble et tegn.
34Alle israelittene som sto rundt dem, flyktet ved deres skrik, for de sa: La ikke jorden sluke også oss!
44Herren talte til Moses og sa:
45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.
46Moses sa til Aron: Ta en ildpanne, legg ild fra alteret i den, legg på røkelse og skynd deg til menigheten og gjør soning for dem; for vrede har gått ut fra Herren, pesten har begynt.
47Aron gjorde som Moses sa, og løp midt inn blant folket. Og se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelse og gjorde soning for folket.
16Moses sa til Korah: Vær du og hele flokken din for Herrens ansikt i morgen, både du og de og Aron.
17Ta hver mann sin ildpanne og legg røkelse på, og kom fram for Herren hver med sin ildpanne, to hundre og femti ildpanner, også du og Aron, hver med sin ildpanne.
18De tok hver sin ildpanne, satte ild i dem, la røkelse på og stilte seg ved inngangen til Åpenbaringsteltet sammen med Moses og Aron.
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
20Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet som var i grøften.
27Og han brente velluktende røkelse på det; slik Herren hadde befalt Moses.
1Da folket klaget, mishaget det Herren; Herren hørte det, og hans vrede blusset opp. Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i ytterkantene av leiren.
2Folket ropte til Moses, og da Moses ba til Herren, sluknet ilden.
3Han kalte stedet Tabera, fordi Herrens ild hadde brent blant dem.
18En ild ble tent i deres krets; flammen fortærte de onde.
12Elia svarte og sa til dem: Dersom jeg er en Guds mann, la ild falle fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
2De sto fram mot Moses sammen med noen av Israels barn, to hundre og femti ledere i menigheten, kjente og ansette menn.
9Og de som døde i pesten, var tjuefire tusen.
10Herren talte til Moses og sa:
10Elia svarte kapteinen over de femti: Dersom jeg er en Guds mann, så la ild falle fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da falt ild fra himmelen og fortærte ham og hans femti.
1Han sa til Moses: Kom opp til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu, og sytti av Israels eldste; og tilbe på avstand.
12Han skal ta en røkelsespanne full av glødende kull fra alteret for Herrens ansikt, og hendene fulle av velluktende, finmalt røkelse, og bære det innenfor forhenget.
13Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens ansikt, så røyken fra røkelsen dekker nådestolen som er over vitnesbyrdet, så han ikke dør.
61Men Nadab og Abihu døde da de bar fram fremmed ild for Herren.
14Se, ild falt ned fra himmelen og brente opp de to første kapteinene med deres femti mann hver. La nå livet mitt være verdifullt i dine øyne.
6Gjør dette: Ta ildpanner, Korah og hele flokken din,
7legg ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens ansikt i morgen. Den mannen Herren velger, han er den hellige. Dere tar for mye på dere, Levis sønner!
9Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent av den.
26Han talte til menigheten og sa: Gå bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, så dere ikke går til grunne på grunn av alle deres synder.
9Så gikk Moses opp sammen med Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble tent.
29For vår Gud er en fortærende ild.
23Herren talte til Moses og sa:
17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
5Herren talte til Moses og sa:
1Da Salomo var ferdig med å be, falt ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
25Så skal du ta det tilbake fra hendene deres og brenne det på alteret som et brennoffer, til en velbehagelig duft for HERRENs ansikt; det er et ildoffer for HERREN.
1Og Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, da de bar fram offer for Herren og omkom.