4 Mosebok 11:15
Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.
Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.
Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.
Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg heller med det samme, om jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg slipper å se min ulykke.»
Og om du gjør slik med meg, da drep meg heller med en gang, om jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min ulykke!
Dersom du vil fortsette å behandle meg slik, ber jeg deg: vær så snill å drepe meg. Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg slippe å se min elendighet.
Hvis du vil gjøre slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke behøver å se min elendighet.
Og hvis du vil behandle meg slik, så drep meg, jeg ber deg, straks, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg ikke se min elendighet.
Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg heller, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
Hvis du gjør så mot meg, vær så snill å ta mitt liv, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min elendighet.
Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet.
Og om du behandler meg slik, så ta mitt liv med en gang, om jeg har funnet nåde i dine øyne; la meg ikke få se min elendighet.
Hvis du skal behandle meg slik, ber jeg deg, drep meg nå, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så jeg ikke ser min egen elendighet.
'Hvis du vil fortsette slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke trenger å se min elendighet.'
If this is how You are going to treat me, please go ahead and kill me—if I have found favor in Your eyes—and do not let me see my misery.
Hvis du gjør slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne. La meg ikke se min ulykke.'
Og vil du saa gjøre ved mig, da slaa mig (heller) ihjel, dersom jeg haver fundet Naade for dine Øine, og lad mig ikke see paa min Ulykke.
And if thou deal thus with me, kill me, I pray thee, out of hand, if I have found favour in thy sight; and let me not see my wretchedness.
Hvis du behandler meg slik, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne. La meg ikke se min elendighet.
And if You deal thus with me, kill me, I pray You, out of hand, if I have found favor in Your sight; and let me not see my wretchedness.
Hvis du handler slik med meg, ta meg heller livet hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.
og hvis du vil gjøre slik mot meg, ber jeg deg å drepe meg med en gang, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke ser min nød.'
Hvis du behandler meg slik, så ta livet mitt, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, og la meg ikke se min elendighet.
Hvis dette skal være min skjebne, ta livet av meg nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg slippe å se min elendighet.
And if thou deal thus with me, kill me, I pray thee, out of hand, if I have found favor in thy sight; and let me not see my wretchedness.
And if thou deal thus with me, kill me, I pray thee, out of hand, if I have found favour in thy sight; and let me not see my wretchedness.
Wherfore yf thou deale thus with me kyll me I praye the yf I haue founde fauoure in thi syght and let me not se my wrechidnesse.
And yf thou wylt deale thus wt me: O kyll me then, yf I haue founde fauoure in thy sight, that I se not my wrechednesse.
Therefore if thou deale thus with mee, I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, kill me, that I behold not my miserie.
If thou deale thus with me, kyll me I pray thee, if I haue founde fauour in thy sight, yt I see not my wretchednesse.
And if thou deal thus with me, kill me, I pray thee, out of hand, if I have found favour in thy sight; and let me not see my wretchedness.
If you deal thus with me, please kill me out of hand, if I have found favor in your sight; and let me not see my wretchedness.
and if thus Thou art doing to me -- slay me, I pray Thee; slay, if I have found grace in thine eyes, and let me not look on mine affliction.'
And if thou deal thus with me, kill me, I pray thee, out of hand, if I have found favor in thy sight; and let me not see my wretchedness.
And if thou deal thus with me, kill me, I pray thee, out of hand, if I have found favor in thy sight; and let me not see my wretchedness.
If this is to be my fate, put me to death now in answer to my prayer, if I have grace in your eyes; and let me not see my shame.
If you treat me this way, please kill me right now, if I have found favor in your sight; and don't let me see my wretchedness."
But if you are going to deal with me like this, then kill me immediately. If I have found favor in your sight then do not let me see my trouble.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort det så vanskelig for din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
12Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?
13Hvorfra skal jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise.
14Jeg makter ikke å bære hele dette folket alene; det blir for tungt for meg.
3Så, Herre, ber jeg deg nå: Ta livet mitt fra meg, for det er bedre for meg å dø enn å leve.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
13Så ber jeg deg: Dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg nå få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Og husk at dette folket er ditt folk.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.
16Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.
4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.
15Hvis du nå dreper hele dette folket som én mann, da vil folkene som har hørt ryktet om deg, si:
32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd – men hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av din bok som du har skrevet.
10La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
16Herren sa til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, som du vet er folkets eldste og tilsynsmenn, og før dem til Åpenbaringsteltet, så de kan stå der sammen med deg.
9At det måtte behage Gud å knuse meg, at han slapp sin hånd løs og gjorde ende på meg!
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
15Da sa Moses til Herren:
22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du behandlet dette folket så ille? Hvorfor har du sendt meg?
9Han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, Herre, så la min Herre, ber jeg, gå midt iblant oss, for det er et hardnakket folk. Tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss som din arv.
28Vil du drepe meg slik du gjorde med egypteren i går?
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har sluttet en pakt for Herrens åsyn med din tjener sammen med deg. Men er det skyld hos meg, så slå meg i hjel du; hvorfor skulle du føre meg til din far?
16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
14Men hva meg angår, se, jeg er i deres hånd; gjør med meg det dere finner godt og rett.
26Men hvis han sier: Jeg har ikke behag i deg, se, her er jeg; la ham gjøre med meg som han finner godt.
11De sa til Moses: Var det fordi det ikke finnes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss ved å føre oss ut av Egypt?
17Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt:
29Tar dere også denne fra meg, og ulykke hender ham, vil dere føre mine grå hår med sorg ned i graven.
23Herren sa til Moses: Er Herrens hånd blitt for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.
17Men tilgi, vær så snill, min synd bare denne gangen, og be til Herren, deres Gud, at han bare tar denne dødsplagen bort fra meg.
13Men han sa: Å, min Herre, send, jeg ber deg, heller den du vil sende.
13Skån meg, så jeg kan få igjen kreftene, før jeg går bort og ikke er mer.
25La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet som ligger på den andre siden av Jordan, det vakre fjellandet og Libanon.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
29Dersom disse mennene dør på samme måte som folk flest, eller rammes slik alle mennesker rammes, da har ikke Herren sendt meg.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss?
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som murrer mot meg? Jeg har hørt israelittenes murring, som de murrer mot meg.
14Og mens jeg ennå lever, skal du vise meg Herrens miskunn, så jeg ikke dør.
12Da sa israelittene til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi går alle til grunne.
3Han sa: Herre, dersom jeg nå har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
15så min sjel heller velger kvelning, døden framfor livet.
19Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet mot meg ved å berge livet mitt. Men jeg orker ikke å flykte til fjellet; jeg er redd ulykken tar meg, og jeg dør.
18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du makter ikke å gjøre det alene.
20Er ikke mine dager få? Hold så opp, og la meg være, så jeg kan få litt lindring,
9Han sa: Hva har jeg gjort, siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd, så han dreper meg?