2 Mosebok 32:10

Norsk KJV Aug 2025

La meg nå få være, så min vrede kan flamme opp mot dem og jeg kan gjøre ende på dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:14 : 14 La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette navnet deres under himmelen; og av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og større enn dem.
  • 4 Mos 14:12 : 12 Jeg vil slå dem med pest og frata dem arveretten, og jeg vil gjøre deg til et større og mektigere folk enn dem.
  • 5 Mos 9:19 : 19 For jeg var redd for vreden og den brennende harme som Herren var fylt av mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg også den gangen.
  • 2 Mos 22:24 : 24 Da skal min vrede bli brennende, og jeg vil slå dere med sverd, så konene deres blir enker og barna deres faderløse.
  • 4 Mos 16:45-48 : 45 Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden. 46 Moses sa til Aron: Ta en ildpanne, legg ild fra alteret i den, legg på røkelse og skynd deg til menigheten og gjør soning for dem; for vrede har gått ut fra Herren, pesten har begynt. 47 Aron gjorde som Moses sa, og løp midt inn blant folket. Og se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelse og gjorde soning for folket. 48 Han stilte seg mellom de døde og de levende, og pesten stanset.
  • 4 Mos 14:19-20 : 19 Tilgi, jeg ber deg, dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og helt til nå. 20 Da sa Herren: Jeg har tilgitt etter ditt ord.
  • 4 Mos 16:22 : 22 Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
  • 2 Mos 32:11 : 11 Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
  • 2 Mos 32:19 : 19 Så snart han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
  • 1 Mos 18:32-33 : 32 Han sa: Å, la ikke Herren bli vred, så skal jeg tale bare denne ene gangen til. Kanskje det finnes ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld. 33 Så gikk Herren sin vei da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
  • 1 Mos 32:26-28 : 26 Han sa: Slipp meg, for det gryr av dag. Men han sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg. 27 Han sa til ham: Hva heter du? Han svarte: Jakob. 28 Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
  • Jer 14:11 : 11 Herren sa til meg: Be ikke for dette folket, til deres beste.
  • Jer 15:1 : 1 Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
  • Jak 5:16 : 16 Bekjenn syndene deres for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes inderlige bønn har stor kraft.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    12Og Herren sa til meg: Stå opp, skynd deg ned herfra! For folket ditt som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har raskt veket av fra den veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.

    13Dessuten sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

    14La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette navnet deres under himmelen; og av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og større enn dem.

  • 79%

    11Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?

    12Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.

    13Husk Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil gjøre deres ætt så tallrik som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi til deres ætt, og de skal eie det for alltid.

  • 78%

    11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket trosse meg? Og hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

    12Jeg vil slå dem med pest og frata dem arveretten, og jeg vil gjøre deg til et større og mektigere folk enn dem.

    13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),

  • 78%

    8De har raskt veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.

    9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

  • 21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk.

  • 10Den gangen ble Herren vred, og han sverget og sa:

  • 15Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han enda en gang la dem bli i ørkenen, og dere vil bringe hele dette folket til undergang.

  • 73%

    32Men nå, hvis du vil tilgi deres synd – men hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av din bok som du har skrevet.

    33Da sa Herren til Moses: Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.

    34Men gå nå og før folket til stedet som jeg har talt til deg om. Se, min engel skal gå foran deg. Men den dagen jeg gjør opp, vil jeg hjemsøke dem for deres synd.

  • 10Så kom nå, og jeg vil sende deg til Farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.

  • 73%

    16HERREN sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre. Og dette folket skal reise seg og drive utroskap med gudene til de fremmede folkeslagene i landet de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.

    17Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss?

  • 5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et hardnakket folk. Kommer jeg et øyeblikk opp midt iblant dere, vil jeg fortære dere. Ta derfor nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.

  • 15For nå vil jeg rekke ut hånden for å slå deg og ditt folk med pest, og du skal bli utryddet fra jorden.

  • 10Han sa: Se, jeg slutter en pakt. For øynene på hele ditt folk vil jeg gjøre under, slike som ikke er gjort noe sted på jorden eller i noe folkeslag. Hele det folket du er iblant, skal se Herrens gjerning, for det jeg vil gjøre med deg, er fryktinngytende.

  • 72%

    21De har vakt min nidkjærhet med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomme avguder. Derfor vil jeg vekke deres sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med et uforstandig folk.

    22For en ild er tent i min vrede; den skal brenne til dødsrikets dypeste dyp, fortære jorden med dens grøde og tenne ild i fjellenes grunnvoller.

  • 10Kom, la oss gå listig til verks mot dem, så de ikke blir enda flere. Skulle det komme krig, kan de også slutte seg til fiendene våre, kjempe mot oss og dra opp fra landet.

  • 3Til et land som flyter av melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp midt iblant dere, for dere er et hardnakket folk; ellers kunne jeg fortære dere på veien.

  • 10Herren talte til Moses og sa:

  • 9Da ble Herren vred på dem, og han dro bort.

  • 24Da skal min vrede bli brennende, og jeg vil slå dere med sverd, så konene deres blir enker og barna deres faderløse.

  • 15Hvis du vil handle slik med meg, så drep meg straks, jeg ber deg, dersom jeg har funnet nåde i dine øyne, og la meg slippe å se min elendighet.

  • 71%

    44Herren talte til Moses og sa:

    45Gå bort fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem i et øyeblikk. Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 8Da skal alle disse tjenerne dine komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra bort, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra. Så gikk han bort fra Farao i stor vrede.

  • 8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign også meg!

  • 17Og nå, jeg ber deg: La min Herres kraft være stor, slik du har sagt:

  • 23Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.

  • 13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 1Og Herren sa til Moses: Bryt opp og dra herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til det landet jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob: Til deres ætt vil jeg gi det.

  • 35Jeg, Herren, har sagt det: Sannelig, slik vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg. I denne ørkenen skal de gå til grunne, og der skal de dø.

  • 1Da sa Herren til meg: Selv om Moses og Samuel sto fram for meg, ville mitt hjerte likevel ikke vende seg mot dette folket. Driv dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.

  • 22Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp. Du kjenner folket, at de er innstilt på det onde.

  • 10Da talte HERREN til Moses og sa:

  • 4Da ropte Moses til Herren: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er snart klare til å steine meg.

  • 20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,

  • 2Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort, og du skal bli til velsignelse.

  • 23Da sa han at han ville ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet for hans ansikt for å avvende hans vrede, så han ikke skulle ødelegge dem.