Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje kan jeg vinne over dem, så vi kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg da kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
'Så vær så snill å komme og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje kan jeg slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at de du velsigner, er velsignet, og de du forbanner, er forbannet.'
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom derfor nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg; for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan vinne over dem og drive dem ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet."
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
«Kom nå, forbanne dette folket for meg; de er for mektige for meg, og kanskje vil jeg da klare å beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbandet.»
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje klarer jeg å slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
Now, please come and curse this people for me, because they are too powerful for me. Perhaps I will be able to defeat them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.
Kom nå, vær så snill og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Og nu Kjære, gak hid, forband mig dette Folk, thi det er mig for mægtigt, maaskee jeg kunde slaae det og uddrive det af Landet; thi jeg veed, at hvem du velsigner, er velsignet, og hvem du forbander, skal være forbandet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Kom nå, vær så snill, og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg da kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Come now therefore, I pray you, curse this people for me, for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land, for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom derfor, jeg ber deg, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg kan overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje jeg da kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come nowe a felashippe and curse me this people. For they are to myghtie for me so perauenture I myghte be able to smyte them and to dryue them oute of the londe. For I wote that whome thou blessest shalbe blessed and whome thou cursest shalbe cursed.
Come now therfore, and curse me this people, for they are to mightie for me, yf peraduenture I might be able to smyte them, and to dryue them out of the lande. For I wote, that whom thou blessest, he is blessed: and whom thou cursest, he is cursed.
Come now therefore, I pray thee, and curse me this people (for they are stronger then I) so it may be that I shall be able to smite them, and to driue them out of the land: for I knowe that hee, whome thou blessest, is blessed, and he whom thou cursest, shall be cursed.
Come nowe therfore I pray thee, and curse me this people, for they are to mightie for me, so peraduenture I myght be able to smyte them, & to driue them out of the lande: For I wote that he whom thou blessest, is blessed, and whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they [are] too mighty for me: peradventure I shall prevail, [that] we may smite them, and [that] I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest [is] blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
and now, come, I pray thee, curse for me this people, for it `is' mightier than I; it may be I prevail -- we smite it -- and I cast it out from the land; for I have known -- that which thou blessest is blessed, and that which thou cursest is cursed.'
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now, in answer to my prayer, and put a curse on this people, for they are greater than I: and then I may be strong enough to overcome them and send them out of the land: for it is clear that good comes to him who has your blessing, but he on whom you put your curse is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed."
So now, please come and curse this nation for me, for they are too powerful for me. Perhaps I will prevail so that we may conquer them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg og sagt:
11Se, et folk har kommet ut av Egypt og dekker hele landet. Kom nå og forbann dem for meg. Kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem ut.
12Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbande folket, for de er velsignet.
13Bileam sto tidlig opp om morgenen og sa til Balaks fyrster: Dra hjem til landet deres, for Herren nekter å gi meg tillatelse til å gå med dere.
14Moabs fyrster brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam nekter å komme med oss.
16De kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: La ingenting, jeg ber deg, hindre deg fra å komme til meg.
17For jeg vil vise deg stor ære og gjøre alt du ber meg om. Kom derfor, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg.
18Men Bileam svarte Balaks tjenere: Om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå ut over Herrens, min Guds, ord – verken gjøre mindre eller mer.
19Men bli også dere her i natt, så jeg kan få vite hva Herren mer vil si meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene kommer for å kalle på deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
25Da sa Balak til Bileam: Verken forbann dem eller velsign dem!
26Men Bileam svarte og sa til Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det HERREN taler, det må jeg gjøre?
27Balak sa til Bileam: Kom, vær så snill, jeg vil føre deg til et annet sted. Kanskje det vil behage Gud at du kan forbande dem for meg derfra.
7Da begynte han sin tale og sa: Balak, Moabs konge, har hentet meg fra Aram, fra fjellene i øst: Kom og forbann Jakob for meg, kom og fordøm Israel.
8Hvordan kan jeg forbande den Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den HERREN ikke har fordømt?
4Moab sa til de eldste i Midian: Nå kommer denne skaren til å slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker i seg gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var på den tiden konge over moabittene.
5Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, til Petor, som ligger ved elven i landet til hans folk, for å kalle ham. Han sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt; se, de dekker hele landet og har slått seg ned rett overfor meg.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg lot deg komme for å forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem helt og fullt.
12Han svarte: Må jeg ikke nøye meg med å si det som HERREN legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, vær så snill, med meg til et annet sted, hvor du kan se dem. Der skal du bare se utkanten av dem, du får ikke se dem alle. Forbann dem for meg derfra.
9Da sto Balak, Sippors sønn, Moabs konge, fram og kjempet mot Israel. Han sendte bud og kalte til seg Bileam, Beors sønn, for at han skulle forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere igjen og igjen, og jeg berget dere ut av hans hånd.
7Moabs eldste og Midians eldste dro av sted med spådomslønn i hendene. De kom til Bileam og la fram Balaks ord for ham.
9Han la seg ned som en løve, ja, som en stor løve. Hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner deg, og forbannet være den som forbanner deg.
10Da ble Balaks vrede opptent mot Bileam, og han slo hendene sammen. Balak sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem fullt og helt disse tre gangene!
2Fordi de ikke møtte israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for at han skulle forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.
4Fordi de ikke møtte dere med brød og vann underveis da dere kom ut av Egypt, og fordi de leide mot deg Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia, til å forbande deg.
5Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam; Herren din Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsket deg.
41Neste dag tok Balak Bileam med seg opp til de høye offerstedene for Baal, så han derfra kunne se den ytterste delen av folket.
36Da Balak hørte at Bileam var kommet, dro han ut for å møte ham i en by i Moab, som ligger ved Arnons grense, ytterst i landet.
37Balak sa til Bileam: Var det ikke med iver jeg sendte bud for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Er jeg da ikke i stand til å hedre deg?
38Bileam sa til Balak: Se, jeg er kommet til deg. Har jeg nå makt til å si noe som helst? Det ord Gud legger i min munn, det skal jeg tale.
17Da han kom til ham, sto han der ved brennofferet sitt, og Moabs fyrster var sammen med ham. Balak sa til ham: Hva har HERREN talt?
25Er du nå noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Har han noen gang gått til strid mot Israel eller kjempet mot dem?
5Mitt folk, husk nå hva Balak, Moabs konge, la opp til, og hva Bileam, Beors sønn, svarte ham – fra Sjittim til Gilgal – så dere kan kjenne Herrens rettferdige gjerninger.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til sendebudene du sendte til meg:
2Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene.
3Bileam sa til Balak: Bli stående ved brennofferet ditt, så går jeg av sted; kanskje HERREN kommer meg i møte. Det han lar meg se, skal jeg fortelle deg. Så gikk han opp på en høyde.
14La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette navnet deres under himmelen; og av deg vil jeg gjøre et folk som er mektigere og større enn dem.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet, for jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men hvis dette misliker deg, skal jeg vende tilbake.
26Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og forbannelse:
29Når Herren din Gud fører deg inn i landet som du går inn for å ta i eie, da skal du lyse velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.