Hebreerbrevet 2:1
Derfor må vi gi desto større akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi gi desto større akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor må vi dess mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi gi desto mer oppmerksomhet til de ting vi har hørt, så vi ikke på noe tidspunkt lar dem glippe.
Derfor må vi være enda mer oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal falle bort fra det.
Derfor må vi gi større oppmerksomhet til det vi har hørt, for at vi ikke må neglisjere det.
Derfor bør vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke blir revet bort.
Derfor må vi så mye mer ta oss ivare på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive forbi.
Derfor må vi desto mer holde fast på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort.
Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til det vi har hørt, så vi ikke lar det gli bort.
Derfor bør vi være ekstra oppmerksomme på det vi har hørt, så vi ikke en dag lar det gå tapt.
Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Therefore, we must pay closer attention to what we have heard, lest we drift away.
Derfor må vi i enda større grad være oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort fra det.
Derfor bør det os desmere at holde fast ved det, vi have hørt, at vi ikke skulle bortrives.
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let them slip.
Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til det vi har hørt, for at vi ikke skal miste det av syne.
Therefore we ought to give more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let them slip.
Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til de tingene vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor bør vi være desto mer oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort.
Derfor bør vi gi desto mer alvorlig oppmerksomhet til det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi være desto mer oppmerksomme på det vi har hørt, så vi ikke glir bort.
Wherfore we ought to geve ye more hede to ye thinges we have herde lest we perysshe.
Wherfore we ought to geue the more hede vnto the thinges which we haue herde, lest we perisshe.
Wherefore wee ought diligently to giue heede to the thinges which wee haue heard, lest at any time we runne out.
Wherfore we ought to geue the more earnest heede to the thynges which we haue heard, lest at any tyme we should let them slippe.
¶ Therefore we ought to give the more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let [them] slip.
Therefore we ought to pay greater attention to the things that were heard, lest perhaps we drift away.
Because of this it behoveth `us' more abundantly to take heed to the things heard, lest we may glide aside,
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things that were heard, lest haply we drift away `from them'.
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things that were heard, lest haply we drift away [from them] .
For this reason there is the more need for us to give attention to the things which have come to our ears, for fear that by chance we might be slipping away.
Therefore we ought to pay greater attention to the things that were heard, lest perhaps we drift away.
Warning Against Drifting Away Therefore we must pay closer attention to what we have heard, so that we do not drift away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For hvis det ordet som ble talt ved engler stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige gjengjeldelse,
3Hvordan skal vi da slippe unna dersom vi forsømmer en så stor frelse, som først ble forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham,
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna som avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
1La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å komme til kort, siden løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
2For evangeliet ble forkynt for oss like mye som for dem; men ordet de hørte, ble dem ikke til gagn, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som lyttet.
12Se til, brødre, at det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
13Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
14For vi har fått del i Kristus, så sant vi holder fast den første frimodigheten helt til enden,
15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
11Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt trege til å høre.
12Derfor: Den som mener han står, må se til at han ikke faller.
11La oss derfor bestrebe oss på å gå inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempelet på vantro.
17Så vær da på vakt, mine kjære, siden dere på forhånd vet dette, så dere ikke også blir ført vill av de lovløses villfarelse og faller fra deres egen fasthet.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8Vokt dere selv, så vi ikke mister det vi har arbeidet for, men at vi får full lønn.
10Derfor, brødre, legg enda større iver i å gjøre deres kall og utvelgelse fast; for gjør dere dette, skal dere aldri falle.
1Derfor, siden også vi er omgitt av en så stor sky av vitner, la oss legge bort enhver byrde og synden som så lett heftes ved oss, og la oss løpe med utholdenhet løpet som ligger foran oss.
1La oss derfor gå videre fra det grunnleggende i Kristi lære og strebe mot full modenhet, uten på nytt å legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
6Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.
7Derfor fastsetter han igjen en dag, og sier i Davids bok: 'I dag', etter så lang tid, som det heter: 'I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde'.
11Vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iveren, så dere helt til enden har full visshet i håpet,
12slik at dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot skyter opp og volder uro, så mange blir besmittet.
18Se derfor til hvordan dere hører! For den som har, han skal få; og den som ikke har, fra ham skal tas også det han mener å ha.
9Men, kjære, selv om vi taler slik, er vi overbevist om bedre ting når det gjelder dere, ting som følger med frelsen.
14Minn dem om dette og gi dem en streng påminnelse for Herrens ansikt om at de ikke skal stride om ord; det tjener ikke til noe, men til undergang for dem som hører.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vår tro uten å vakle, for han er trofast som har gitt løftet.
24Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppmuntrer hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
25og ikke holde oss borte når vi samles, slik noen har for vane, men tvert imot oppmuntre hverandre — og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
26For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, finnes det ikke lenger noe offer for synder,
27Dette uttrykket, «ennå en gang», betyr at de ting som kan rystes – fordi de er skapt – blir fjernet, for at de ting som ikke kan rystes, skal bli stående.
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rokkes, la oss være takknemlige, så vi kan tjene Gud til hans behag, med ærbødighet og gudsfrykt.
7Husk lederne deres, de som har talt Guds ord til dere; legg merke til utgangen av deres liv, og etterlign deres tro.
18Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
19Og vi har også det profetiske ord som står enda fastere; dere gjør vel i å gi akt på det, som på et lys som skinner på et mørkt sted, helt til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter.
17Men dere, elskede, husk de ord som tidligere er talt av vår Herre Jesu Kristi apostler,
40Se derfor til at ikke det skjer med dere som er sagt hos profetene:
14Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
16For da vi gjorde kjent for dere vår Herre Jesus Kristus' kraft og komme, fulgte vi ikke listig uttenkte myter, men vi var øyenvitner til hans majestet.
20Min sønn, lytt til mine ord, bøy øret til det jeg sier.
6Fra dette har noen sporet av og vendt seg til tomt snakk.
14så vi ikke lenger er barn som kastes hit og dit og drives omkring av enhver vind av lærdom, ved menneskers falske spill og listige knep, som ligger på lur for å bedra;
23Om noen har ører å høre med, la ham høre.
12Derfor vil jeg ikke la være å stadig minne dere om dette, selv om dere vet det og er styrket i den sannheten dere nå har.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten ved den barmhjertighet vi har fått, mister vi ikke motet.
19og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,
2For at dere skal minnes de ord som tidligere ble talt av de hellige profetene, og budet fra oss, Herrens og Frelserens apostler.
15Grunn på dette; gi deg helt til det, så din framgang blir synlig for alle.
22Vær ordets gjørere og ikke bare dets hørere, så dere bedrar dere selv.
4Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med overtalende ord.