Hebreerbrevet 4:6
Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.
Så står det altså fast at noen skal gå inn til den, men de som først fikk høre budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.
Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn til hvilen, og de som først fikk det gode budskap, ikke kom inn på grunn av ulydighet,
Etter som det da står igjen at noen må komme inn, og de som først fikk forkynnelsen kom ikke inn på grunn av vantro.
Siden det derfor fortsatt er noen som skal komme inn i den, og de som først fikk høre det, ikke kom inn på grunn av sin ulydighet:
Ser vi derfor at det fortsatt er de som må gå inn dit, og de som først hørte evangeliet, kom ikke inn på grunn av vantro.
Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn til den, og de som først fikk forkynt løftet ikke kom inn på grunn av vantro,
Ettersom det altså står tilbake at noen skal komme inn til den, og de som først fikk høre forkynnelsen, gikk ikke inn på grunn av vantro,
Så det gjenstår for noen å gå inn i den, men de som tidligere fikk budskapet, gikk ikke inn på grunn av ulydighet.
Det gjenstår derfor at noen må gå inn i den, og de som først fikk det forkynt, kom ikke inn på grunn av vantro.
Derfor ser vi at det fremdeles er noe som må inntredes; de som først fikk budskapet, gikk ikke inn på grunn av vantro.
Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,
Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,
Siden det står igjen at noen skal komme inn til den, og de som tidligere hadde fått det gode nyheten, gikk ikke inn på grunn av ulydighet,
Therefore, since it remains for some to enter it, and those who previously had the good news proclaimed to them did not enter because of disobedience,
Derfor står det fremdeles åpent for noen å komme inn i den, og de som først mottok det gode budskapet, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
Efterdi det altsaa er tilbage, at Nogle skulle indgaae til den, og de, hvem Forjættelsen først var forkyndt, ikke kom ind formedelst Vantro,
Seeing therefore it remaineth that some must enter therein, and they to whom it was first preached entered not in because of unbelief:
Siden det derfor gjenstår at noen må gå inn, og de som først fikk det forkynt, kom ikke inn på grunn av vantro.
Seeing therefore it remains that some must enter therein, and they to whom it was first preached did not enter because of unbelief:
Det er altså ennå noen som skal komme inn til den, og de som først fikk det gode budskap forkynt, kom ikke inn på grunn av ulydighet.
Det gjenstår da for noen å gå inn i den, mens de som først hørte det gode budskap, ikke gikk inn på grunn av vantro.
Da det derfor fortsatt er noen som skal komme inn til den, og de som først fikk god nyhet forkynt, ikke klarte å komme inn på grunn av ulydighet,
Så det er tydelig at noen må gå inn, og de første som hørte det gode budskapet, kunne ikke gå inn fordi de gikk imot Guds befalinger.
Seynge therfore it foloweth that some muste enter therinto and they to who it was fyrst preached entred not therin for vnbeleves sake.
Seynge it foloweth the, that some must enter there in to: and they, to whom it was first preached, entred not therin for vnbeleues sake,
Seeing therefore it remaineth that some must enter thereinto, & they to whom it was first preached, entred not therein for vnbeliefes sake:
Seing therfore it foloweth, that some must enter there into, and they to who the Gospell was first preached entred not therin for vnbeliefe.
Seeing therefore it remaineth that some must enter therein, and they to whom it was first preached entered not in because of unbelief:
Seeing therefore it remains that some should enter therein, and they to whom the good news was before preached failed to enter in because of disobedience,
since then, it remaineth for certain to enter into it, and those who did first hear good news entered not in because of unbelief --
Seeing therefore it remaineth that some should enter thereinto, and they to whom the good tidings were before preached failed to enter in because of disobedience,
Seeing therefore it remaineth that some should enter thereinto, and they to whom the good tidings were before preached failed to enter in because of disobedience,
So that as it is clear that some have to go in, and that the first hearers of the good news were not able to go in because they went against God's orders,
Seeing therefore it remains that some should enter therein, and they to whom the good news was before preached failed to enter in because of disobedience,
Therefore it remains for some to enter it, yet those to whom it was previously proclaimed did not enter because of disobedience.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
16For noen, da de hørte, gjorde opprør — om enn ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
17Men hvem var han harm på i førti år? Var det ikke dem som syndet, de som falt som lik i ørkenen?
18Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
19Så ser vi at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
1La oss derfor ta oss i vare, så ikke noen av dere skal vise seg å komme til kort, siden løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
2For evangeliet ble forkynt for oss like mye som for dem; men ordet de hørte, ble dem ikke til gagn, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som lyttet.
3For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik han har sagt: 'Så sannelig, i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile'—enda hans gjerninger var fullført fra verdens grunnvoll ble lagt.
4For et sted sier han om den sjuende dagen slik: 'Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger'.
5Og her sier han igjen: 'De skal ikke komme inn til min hvile'.
7Derfor fastsetter han igjen en dag, og sier i Davids bok: 'I dag', etter så lang tid, som det heter: 'I dag, om dere hører hans røst, så gjør ikke hjertene harde'.
8For hvis Josva hadde gitt dem hvilen, ville det ikke siden vært talt om en annen dag.
9Det finnes altså fortsatt en sabbatshvile for Guds folk.
10For den som er gått inn til hans hvile, har også fått hvile fra sine egne gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.
11La oss derfor bestrebe oss på å gå inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempelet på vantro.
10Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11Så sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
12Se til, brødre, at det ikke er i noen av dere et ondt, vantro hjerte, så dere faller fra den levende Gud.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8gjør ikke hjertene harde som under opprøret, på prøvelsens dag i ørkenen,
11Til dem sverget jeg i min vrede: De skal ikke gå inn til min hvile.
39Og alle disse, selv om de fikk et godt vitnesbyrd ved troen, mottok ikke løftet,
40siden Gud hadde noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.
4For det er umulig for dem som én gang er blitt opplyst, har smakt den himmelske gaven og er blitt delaktige i den hellige ånd,
5og har smakt Guds gode ord og kreftene i den kommende verden,
6og så faller fra, å fornye dem igjen til omvendelse; for de korsfester for sin egen del Guds Sønn på nytt og utsetter ham for offentlig skam.
1Derfor må vi gi desto større akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
2For hvis det ordet som ble talt ved engler stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige gjengjeldelse,
3Hvordan skal vi da slippe unna dersom vi forsømmer en så stor frelse, som først ble forkynt av Herren og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham,
16Men ikke alle har vært lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap?
12slik at dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,
23sannelig, de skal ikke få se landet som jeg sverget å gi deres fedre. Ingen av dem som har trosset meg, skal se det.
36For dere trenger utholdenhet, for at dere, etter å ha gjort Guds vilje, kan motta det som er lovt.
8Slik viste Den hellige Ånd at veien inn i det aller helligste ennå ikke var blitt åpenbart, så lenge det første tabernaklet sto.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna som avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
7For hadde den første pakten vært uten feil, da ville det ikke vært rom for en annen.
3Hva så om noen ikke trodde? Vil deres vantro gjøre Guds trofasthet uten virkning?
21Men som det står skrevet: De som det ikke er talt til om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.
26For dersom vi synder med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, finnes det ikke lenger noe offer for synder,
5Jeg vil derfor minne dere, selv om dere en gang visste dette, at Herren, etter å ha frelst folket ut av landet Egypt, siden ødela dem som ikke trodde.
30For slik dere før ikke trodde Gud, men nå har fått miskunn på grunn av deres vantro,
11Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt trege til å høre.
12han som sa: Dette er hvilen, la den trette få hvile; og dette er forfriskningen. Men de ville ikke høre.
17Derfor, da Gud enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, stadfestet han det med en ed,
17For dere vet at han senere, da han ville arve velsignelsen, ble avvist; for han fant ikke noen vei til omvendelse, enda han søkte den med tårer.
6Uten tro er det imidlertid umulig å behage ham; for den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som flittig søker ham.
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal få se landet som jeg sverget å gi Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har fulgt meg fullt og helt.
24De foraktet også det herlige landet, de trodde ikke på hans ord.
13Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene; men de så dem langt borte, lot seg overbevise og tok dem imot, og de bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.