Hebreerbrevet 12:19
og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,
og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,
til basunstøt og en røst av ord; de som hørte, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
og til basunens lyd og en røst av ord; de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
og til basunlyd og en røst som talte slike ord at de som hørte den, ba om at ikke ett ord mer måtte tales til dem.
og til trompets lyd og ord; som de som hørte det, bad om at ordet ikke skulle tales til dem mer:
og til hornets lyd, og til tale; hvilke ord, da de hørte dem, ba de at ikke flere ord skulle bli talt til dem:
og lyden av en trompet, og stemmen av ord; som de som hørte det ba om at ordet ikke skulle tales til dem mer;
til lyden av trompet og en stemme som talte ord, som de som hørte bønnfalt om at ordet ikke måtte bli talt til dem lenger.
og basunens lyd og røsten av ord; så de som hørte, bad at ordet ikke måtte tales til dem mer,
og til basunens lyd og røst av ord, som de som hørte, ba om at ordet ikke skulle tale til dem mer.
og en trompets lyd, og en røst med ord, som de som hørte, ba om at ordet ikke lenger skulle bli talt til dem;
Og til lyden av et horn og stemmen som formidler ord; de som hørte denne stemmen, ba om at den ikke lenger skulle forkynnes for dem.
og til lyden av en basun og en røst med ord, som de som hørte dem, ba inntrengende om at de ikke måtte tale et ord mer til dem,
og til lyden av en basun og en røst med ord, som de som hørte dem, ba inntrengende om at de ikke måtte tale et ord mer til dem,
eller basunklang og ord som falt fra himmelen, og de som hørte det ba om at ordet ikke skulle taltes til dem mer.
to a trumpet blast or a voice speaking words that those who heard it begged that no further word be spoken to them,
og til lyden av en basun og til røsten av ord, som de som hørte den bønnfalt om at ordet ikke skulle gis dem mer;
og til en Basuns Lyd og til Ords Røst, hvorom de, der hørte den, bade, at Talen ikke mere maatte skee til dem;
And the sound of a trumpet, and the voice of words; which voice they that heard intreated that the word should not be spoken to them any more:
lyden av en basun, og en røst som talte ord, den stemmen som de som hørte, ba om at den ikke skulle tale mer til dem.
And the sound of a trumpet and the voice of words, so that those who heard it begged that the word should not be spoken to them anymore:
lyden av trompet og stemmen av ord; de som hørte det ba om at det ikke skulle bli talt ett ord mer til dem,
og til lyden av basun og røsten av ord, som de som hørte ba om at det ikke skulle bli talt flere ord til dem,
og lyden av en trompet og stemmen av ord; en stemme som de som hørte den, ba om at det ikke skulle tales mer til dem.
eller lyden av horn og en stemme som taler ord, hvor de som hørte det ba om at ikke flere ord måtte bli talt til dem,
nether vnto the sounde of a trope and the voyce of wordes: which voyce they that hearde it wisshed awaye that the comunicacion shuld not be spoken to them.
nether to the sounde of the trompe, and ye voyce of wordes: which they that herde, wysshed awaye, that the worde shulde not be spoken to them,
Neither vnto the sounde of a trumpet, and the voyce of wordes, which they that heard it, excused themselues, that the word should not be spoken to them any more,
And sounde of a trompe, & the voyce of wordes: which voyce they that heard it, wisshed away, that the worde should not be spoken to them:
And the sound of a trumpet, and the voice of words; which [voice] they that heard intreated that the word should not be spoken to them any more:
the sound of a trumpet, and the voice of words; which those who heard it begged that not one more word should be spoken to them,
and a sound of a trumpet, and a voice of sayings, which those having heard did entreat that a word might not be added to them,
and the sound of a trumpet, and the voice of words; which `voice' they that heard entreated that no word more should be spoken unto them;
and the sound of a trumpet, and the voice of words; which [voice] they that heard entreated that no word more should be spoken unto them;
And to the sound of a horn, and the voice of words, the hearers of which made request that not a word more might be said to them:
the sound of a trumpet, and the voice of words; which those who heard it begged that not one more word should be spoken to them,
and the blast of a trumpet and a voice uttering words such that those who heard begged to hear no more.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20for de maktet ikke det som ble pålagt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med spyd.»
21Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er svært redd og skjelver.»
18Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,
16Den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, en tett sky lå over fjellet, og lyden av hornet var svært sterk, så hele folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
19Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem går til grunne.
18Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.
19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
17Da sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna som avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
26Hans røst rystet den gang jorden, men nå har han lovet: «Ennå en gang vil jeg ikke bare ryste jorden, men også himmelen.»
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
12Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
12Sett grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved dets grense. Hver den som rører ved fjellet, skal sannelig dø.
13Ingen hånd skal røre ved den som gjør det; han skal sannelig steines eller skytes. Enten det er dyr eller menneske, skal det ikke leve. Når hornet lyder med lang tone, skal de gå opp til fjellet.
25Hvorfor skulle vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herren vår Guds røst mer, kommer vi til å dø.
26For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?
27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si. Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
3Det finnes ikke tale eller språk hvor deres stemme ikke høres.
22Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, ut fra ilden, skyen og det tette mørket, med mektig røst. Han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og overga dem til meg.
23Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,
12han som sa: Dette er hvilen, la den trette få hvile; og dette er forfriskningen. Men de ville ikke høre.
11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.
12Ja, de gjorde hjertene sine harde som diamant, for at de ikke skulle høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har pålagt oss: Sett grenser rundt fjellet og hold det hellig.
24Da sa Herren til ham: Gå av sted, gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke høre.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.
18Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
36Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.
22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,
1Herren talte til Moses og sa:
1Herren talte til Moses og sa:
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.
19Du skal ikke se et voldsomt folk, et folk med dypere tale enn du kan oppfatte, med stammende tunge som du ikke kan forstå.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er til spott for dem; de finner ingen glede i det.
1Derfor må vi gi desto større akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på hele fjellet; heller ikke skal småfe eller storfe beite i nærheten av det fjellet.
13Herren talte til Moses og sa:
2Hør nøye på drønnet av hans røst, på lyden som går ut av hans munn.
6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.
25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.
18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
17De har ører, men hører ikke; det er heller ingen pust i deres munn.