Hebreerbrevet 12:19

Norsk KJV Aug 2025

og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 18:16 : 16 slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
  • 5 Mos 4:12 : 12 Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
  • 5 Mos 4:33 : 33 Har noe folk noen gang hørt Guds røst tale ut fra ilden, slik dere har hørt, og blitt i live?
  • 5 Mos 5:3-9 : 3 Herren sluttet ikke denne pakten med våre fedre, men med oss, ja, med oss som alle er i live her i dag. 4 Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut fra ilden, 5 (jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa: 6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trelldomshuset. 7 Du skal ikke ha andre guder enn meg. 8 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde eller noen liknelse av noe som er i himmelen der oppe eller på jorden her nede eller i vannet under jorden. 9 Du skal ikke bøye deg for dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som lar fedrenes skyld komme over barna til tredje og fjerde ledd for dem som hater meg, 10 men viser miskunn mot tusener, mot dem som elsker meg og holder mine bud. 11 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. 12 Hold sabbatsdagen for å holde den hellig, slik Herren din Gud har befalt deg. 13 Seks dager skal du arbeide og gjøre alt ditt arbeid, 14 men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, din tjenestegutt eller din tjenestepike, din okse eller ditt esel eller noe av ditt fe, heller ikke den fremmede som bor innenfor dine porter, så din tjenestegutt og din tjenestepike kan hvile like mye som du. 15 Husk at du var slave i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med mektig hånd og utstrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen. 16 Hedre din far og din mor, slik Herren din Gud har befalt deg, for at dine dager skal bli mange, og for at det må gå deg vel i landet som Herren din Gud gir deg. 17 Du skal ikke slå i hjel. 18 Du skal ikke bryte ekteskapet. 19 Du skal ikke stjele. 20 Du skal ikke vitne falskt mot din neste. 21 Du skal ikke begjære din nestes kone. Du skal ikke begjære din nestes hus eller hans mark, hans tjenestegutt eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til. 22 Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, ut fra ilden, skyen og det tette mørket, med mektig røst. Han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og overga dem til meg.
  • 5 Mos 5:24-27 : 24 og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live. 25 Hvorfor skulle vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herren vår Guds røst mer, kommer vi til å dø. 26 For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live? 27 Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si. Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre det.
  • 1 Kor 15:52 : 52 i et øyeblikk, i et blunk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal reises opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
  • 1 Tess 4:16 : 16 For Herren selv skal stige ned fra himmelen med et rop, med overengelen røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal stå opp først;
  • 2 Mos 19:16-19 : 16 Den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, en tett sky lå over fjellet, og lyden av hornet var svært sterk, så hele folket i leiren skalv. 17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet. 18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig. 19 Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
  • 2 Mos 20:1-9 : 1 Og Gud talte alle disse ordene og sa: 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slaveriet. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg. 4 Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde eller noen som helst avbildning av noe som er i himmelen der oppe, på jorden her nede eller i vannet under jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som lar fedrenes skyld ramme barna i tredje og fjerde slektsledd blant dem som hater meg. 6 Men jeg viser miskunn mot tusen slektsledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud. 7 Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn; for Herren lar ikke den være skyldfri som misbruker hans navn. 8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre alt ditt arbeid. 10 Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. På den skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv, sønnen din eller datteren din, din tjenestegutt eller din tjenestepike, buskapen din eller den fremmede som bor innenfor dine porter. 11 For på seks dager skapte Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem, og den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 12 Hedre din far og din mor, så dine dager blir mange i det landet Herren din Gud gir deg. 13 Du skal ikke drepe. 14 Du skal ikke bryte ekteskapet. 15 Du skal ikke stjele. 16 Du skal ikke vitne falskt mot din neste. 17 Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, heller ikke hans tjenestegutt eller tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe annet som hører din neste til. 18 Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte. 19 De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
  • 2 Mos 20:22 : 22 Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    20for de maktet ikke det som ble pålagt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med spyd.»

    21Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er svært redd og skjelver.»

  • 18Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,

  • 78%

    16Den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, en tett sky lå over fjellet, og lyden av hornet var svært sterk, så hele folket i leiren skalv.

    17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

    18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.

    19Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.

    20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

    21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem går til grunne.

  • 78%

    18Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.

    19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.

  • 76%

    16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»

    17Da sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt.

  • 74%

    25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna som avviste ham som talte på jorden, hvor mye mindre skal da vi slippe unna hvis vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.

    26Hans røst rystet den gang jorden, men nå har han lovet: «Ennå en gang vil jeg ikke bare ryste jorden, men også himmelen.»

  • 74%

    11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.

    12Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.

  • 73%

    12Sett grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved dets grense. Hver den som rører ved fjellet, skal sannelig dø.

    13Ingen hånd skal røre ved den som gjør det; han skal sannelig steines eller skytes. Enten det er dyr eller menneske, skal det ikke leve. Når hornet lyder med lang tone, skal de gå opp til fjellet.

  • 72%

    25Hvorfor skulle vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herren vår Guds røst mer, kommer vi til å dø.

    26For hvem er det av alt kjød som har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden, slik som vi, og blitt i live?

    27Gå du nærmere og hør alt det Herren vår Gud vil si. Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg, og vi vil høre det og gjøre det.

  • 3Det finnes ikke tale eller språk hvor deres stemme ikke høres.

  • 71%

    22Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, ut fra ilden, skyen og det tette mørket, med mektig røst. Han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og overga dem til meg.

    23Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,

  • 12han som sa: Dette er hvilen, la den trette få hvile; og dette er forfriskningen. Men de ville ikke høre.

  • 70%

    11Men de nektet å høre, trakk skulderen unna og holdt for ørene, så de ikke skulle høre.

    12Ja, de gjorde hjertene sine harde som diamant, for at de ikke skulle høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.

  • 70%

    23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har pålagt oss: Sett grenser rundt fjellet og hold det hellig.

    24Da sa Herren til ham: Gå av sted, gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.

  • 17Jeg satte også vektere over dere og sa: Lytt til basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke høre.

  • 43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre; dere var ulydige mot Herrens befaling og gikk overmodig opp i fjellet.

  • 18Denne røsten fra himmelen hørte vi, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.

  • 36Fra himmelen lot han dere høre sin røst for å lære dere, og på jorden viste han dere sin store ild, og dere hørte hans ord ut fra ilden.

  • 22For alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og som likevel har satt meg på prøve disse ti gangene og ikke har villet høre på min røst,

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.

  • 15når det sies: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde, som under opprøret.

  • 19Du skal ikke se et voldsomt folk, et folk med dypere tale enn du kan oppfatte, med stammende tunge som du ikke kan forstå.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, og de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er til spott for dem; de finner ingen glede i det.

  • 1Derfor må vi gi desto større akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.

  • 3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på hele fjellet; heller ikke skal småfe eller storfe beite i nærheten av det fjellet.

  • 13Herren talte til Moses og sa:

  • 2Hør nøye på drønnet av hans røst, på lyden som går ut av hans munn.

  • 6Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og ble grepet av stor frykt.

  • 25De murret i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

  • 18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.

  • 17De har ører, men hører ikke; det er heller ingen pust i deres munn.