2 Mosebok 20:18
Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.
Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.
Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
Hele folket så torden og lyn, hørte lyden av hornet og så fjellet stå i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Og hele folket opplevde tordenen og lynene og lyden av basunen og det rykende fjellet. Og da folket så det, skalv de og stilte seg langt borte.
Hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som sto i røk. Folket så det og skalv av frykt, de holdt seg på avstand.
Og hele folket så torden og lyn, lyden av hornet og fjellet som røk. Da folket så dette, rykket de unna og sto langt borte.
Og hele folket så tordenen, lynene, lyden av trompeten, og berget som røyket; da folket så det, trakk de seg tilbake og stod langt borte.
Og hele folket så tordenen og flammene, og lyden av hornet, og fjellet som røk; og folket så det og trakk seg unna og sto langt borte.
Hele folket så lynnedslagene, flammene, lyden av trompeten og røken fra fjellet. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
Alle folket så tordenen, lynenes blink, trompetlyden og at fjellet røykt; da de så dette, trakk de seg tilbake og stod på avstand.
Og hele folket så tordenen, lynet, lyden av hornet og fjellet som røyk. Da folket så det, skaket de av frykt og sto langt unna.
Hele folket så lynene, hørte tordenbraket og lyden av hornet og så fjellet i røyk. Da folket så dette, skalv de og holdt seg på avstand.
When all the people saw the thunder and the lightning flashes, and heard the sound of the trumpet, and saw the mountain in smoke, they trembled with fear and stood at a distance.
Hele folket så lynene, flammene, lyden av hornet og det rykende fjellet. Folket så, og de skalv, og de holdt seg på avstand.
Og alt Folket saae Tordenen og Blussene og Basunens Lyd, og Bjerget ryge; ja Folket saae det, og de flyede og stode langt borte.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.
And all the people saw the thunderings, the lightning flashes, the sound of the trumpet, and the mountain smoking; and when the people saw it, they trembled and stood afar off.
Hele folket merket torden, lyn, lyden av trompet og fjellet som røyk. Da de så dette, skalv de av frykt og sto langt borte.
Hele folket så lynene og flammene, hørte trompetlyden og så fjellet ryke. Folket så det og skalv, og de holdt seg på avstand.
Og hele folkemengden så tordenen, lynene, lyden av trompeten og fjellet som røk. Da folket så det, skalv de og sto langt unna.
Og alle folket var vitne til torden, lyn, lyden av hornet og det rykende fjellet; og da de så det, holdt de seg på avstand, fylt av frykt.
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they removed, and stood afar off.
And all the people sawe the thunder ad the lyghteninge and the noyse of the horne, ad howe the mountayne smoked. And whe the people sawe it, they remoued ad stode a ferre of
And all the people sawe the thonder and the lightenynge, and the noyse of the trompet, and how that the mountayne smoked, and were afrayed, and stackerd, & stode afarre of,
And all the people sawe the thunders, and the lightnings, & the sound of the trumpet, and the mountaine smoking & when the people saw it they fled and stoode afare off,
And all the people saw the thunder and lightning, and the noyse of the trumpet, and the mountayne smoking: And when the people sawe it, they remoued, and stoode a farre of:
¶ And all the people saw the thunderings, and the lightnings, and the noise of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw [it], they removed, and stood afar off.
All the people perceived the thunderings, the lightnings, the sound of the trumpet, and the mountain smoking. When the people saw it, they trembled, and stayed at a distance.
And all the people are seeing the voices, and the flames, and the sound of the trumpet, and the mount smoking; and the people see, and move, and stand afar off,
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people perceived the thunderings, and the lightnings, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking: and when the people saw it, they trembled, and stood afar off.
And all the people were watching the thunderings and the flames and the sound of the horn and the mountain smoking; and when they saw it, they kept far off, shaking with fear.
All the people perceived the thunderings, the lightnings, the sound of the trumpet, and the mountain smoking. When the people saw it, they trembled, and stayed at a distance.
All the people were seeing the thundering and the lightning, and heard the sound of the horn, and saw the mountain smoking– and when the people saw it they trembled with fear and kept their distance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
20Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere, for at dere skal ha frykt for ham for øye, så dere ikke synder.
21Folket sto langt borte, men Moses gikk nærmere det tette mørket der Gud var.
22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
16Den tredje dagen om morgenen begynte det å tordne og lyne, en tett sky lå over fjellet, og lyden av hornet var svært sterk, så hele folket i leiren skalv.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg som røyken fra en ovn, og hele fjellet ristet kraftig.
19Da hornet lød lenge og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem går til grunne.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet; og fjellet brant med ild helt opp mot himmelhvelvingen, med mørke, skyer og tett mørke.
12Og Herren talte til dere ut fra ilden; dere hørte ordenes røst, men så ingen skikkelse – bare en røst hørte dere.
18Dere er ikke kommet til det fjellet som kan berøres, og som brant med ild, heller ikke til mørke, tett mørke og storm,
19og lyden av en basun og en røst som talte ord; de som hørte den, ba inntrengende om at det ikke skulle bli talt mer til dem,
20for de maktet ikke det som ble pålagt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med spyd.»
21Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er svært redd og skjelver.»
11La dem være klare til den tredje dagen, for den tredje dagen skal Herren stige ned for øynene på hele folket på Sinai-fjellet.
12Sett grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved dets grense. Hver den som rører ved fjellet, skal sannelig dø.
13Ingen hånd skal røre ved den som gjør det; han skal sannelig steines eller skytes. Enten det er dyr eller menneske, skal det ikke leve. Når hornet lyder med lang tone, skal de gå opp til fjellet.
14Moses gikk ned fra fjellet til folket, helliget folket, og de vasket klærne sine.
16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
22Disse ordene talte Herren til hele deres forsamling på fjellet, ut fra ilden, skyen og det tette mørket, med mektig røst. Han la ikke mer til. Han skrev dem på to steintavler og overga dem til meg.
23Da dere hørte røsten ut fra mørket (for fjellet sto i brann), kom dere nær til meg, alle høvdingene for stammene deres og de eldste,
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har pålagt oss: Sett grenser rundt fjellet og hold det hellig.
24Da sa Herren til ham: Gå av sted, gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.
2Moses alene skal komme nær Herren; de andre må ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.
8Da svarte hele folket samstemt: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets svar tilbake til Herren.
9Herren sa til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg, og tro deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Den sjuende dagen ropte han på Moses ut fra skyen.
17For israelittene var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
2Vær rede om morgenen og kom om morgenen opp på Sinai-fjellet, og still deg fram for meg der på toppen av fjellet.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på hele fjellet; heller ikke skal småfe eller storfe beite i nærheten av det fjellet.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
1Og Gud talte alle disse ordene og sa:
10Og hele folket så skystøtten stå ved teltinngangen; da reiste alle seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
17Du skal ikke begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, heller ikke hans tjenestegutt eller tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe annet som hører din neste til.
20Så gikk hele menigheten av israelittene bort fra Moses.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, ut fra ilden,
5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:
8Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto, hver ved inngangen til sitt telt, og de så etter Moses til han var gått inn i teltet.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:
14og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. For de har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem, om dagen i en skysøyle og om natten i en ildsøyle.
19Så snart han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp; han kastet tavlene ut av hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
18Ja, da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser,
6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.
15Ta dere derfor godt i vare; for dere så ingen som helst skikkelse den dagen Herren talte til dere ved Horeb ut fra ilden,
5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
20Herren talte til Moses og til Aron og sa: