2 Mosebok 3:5

Norsk KJV Aug 2025

Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 5:15 : 15 Hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde så.
  • Apg 7:33 : 33 Da sa Herren til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
  • Fork 5:1 : 1 Vokt dine skritt når du går til Guds hus, og vær mer villig til å høre enn til å bære fram dårers offer; for de skjønner ikke at de gjør ondt.
  • 2 Mos 19:12 : 12 Sett grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved dets grense. Hver den som rører ved fjellet, skal sannelig dø.
  • 2 Mos 19:21 : 21 Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem går til grunne.
  • 3 Mos 10:3 : 3 Da sa Moses til Aron: Dette er det HERREN har talt: Ved dem som kommer meg nær, vil jeg helliges, og for hele folket vil jeg bli herliggjort. Og Aron tidde.
  • Hebr 12:20 : 20 for de maktet ikke det som ble pålagt: «Om så mye som et dyr rører ved fjellet, skal det steines eller gjennombores med spyd.»
  • 1 Mos 28:16-17 : 16 Da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke. 17 Han ble grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende dette stedet er! Dette er ikke annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.

    33Da sa Herren til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.

  • 85%

    1Moses gjette hjorden til sin svigerfar Jetro, presten i Midian. Han drev hjorden til den fjerneste delen av ørkenen og kom til Guds fjell, til Horeb.

    2Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.

    3Da sa Moses: Nå vil jeg gå bort og se dette store synet, hvorfor busken ikke brenner opp.

    4Da HERREN så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut fra busken og sa: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg.

  • 6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.

  • 15Hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoen av foten din, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde så.

  • 3Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:

  • 75%

    23Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du har pålagt oss: Sett grenser rundt fjellet og hold det hellig.

    24Da sa Herren til ham: Gå av sted, gå ned! Kom så opp igjen, du og Aron med deg. Men prestene og folket må ikke bryte gjennom for å komme opp til Herren, ellers bryter han ut mot dem.

  • 75%

    20Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

    21Herren sa: Se, her hos meg er et sted; du skal stå på klippen.

  • 17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 73%

    20Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere, for at dere skal ha frykt for ham for øye, så dere ikke synder.

    21Folket sto langt borte, men Moses gikk nærmere det tette mørket der Gud var.

  • 72%

    5(jeg sto mellom Herren og dere den gangen for å gjøre dere kjent med Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet) og sa:

    6Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av trelldomshuset.

  • 5For Herren hadde sagt til Moses: Si til Israels barn: Dere er et hardnakket folk. Kommer jeg et øyeblikk opp midt iblant dere, vil jeg fortære dere. Ta derfor nå av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.

  • 3Han sa: Kast den på bakken. Han kastet den på bakken, og den ble til en slange; og Moses flyktet for den.

  • 72%

    2Vær rede om morgenen og kom om morgenen opp på Sinai-fjellet, og still deg fram for meg der på toppen av fjellet.

    3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg noe sted på hele fjellet; heller ikke skal småfe eller storfe beite i nærheten av det fjellet.

  • 5Opphøy Herren vår Gud, og tilbe ved hans fotskammel, for han er hellig.

  • 6Moses sa: Dette er det Herren har befalt at dere skal gjøre, så skal Herrens herlighet vise seg for dere.

  • 71%

    11La dem være klare til den tredje dagen, for den tredje dagen skal Herren stige ned for øynene på hele folket på Sinai-fjellet.

    12Sett grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved dets grense. Hver den som rører ved fjellet, skal sannelig dø.

  • 8Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilbad.

  • 21Og synet var så fryktinngytende at Moses sa: «Jeg er svært redd og skjelver.»

  • 2Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er HERREN.

  • 71%

    1Herren talte til Moses og sa:

    2Tal til hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig.

  • 71%

    11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til Farao og føre israelittene ut av Egypt?

    12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.

  • 20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren ropte Moses opp til toppen av fjellet, og Moses gikk opp.

  • 2Moses alene skal komme nær Herren; de andre må ikke komme nær, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.

  • 1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra møteteltet og sa:

  • 18Hele folket hørte tordenskrallene og basunlyden, så lynene og at fjellet sto i røyk. Da folket så dette, ble de redde og sto langt borte.

  • 70%

    14Gud sa til Moses: JEG ER DEN JEG ER. Og han sa: Slik skal du si til israelittene: JEG ER har sendt meg til dere.

    15Gud sa også til Moses: Slik skal du si til israelittene: HERREN, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn for evig, og slik skal jeg minnes fra slekt til slekt.

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.

  • 5Og Herren talte til Moses og sa:

  • 3Da sa Moses til Aron: Dette er det HERREN har talt: Ved dem som kommer meg nær, vil jeg helliges, og for hele folket vil jeg bli herliggjort. Og Aron tidde.

  • 18Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 6Moses og Aron gikk bort fra menigheten til inngangen til åpenbaringsteltet, og de kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Da viste Herrens herlighet seg for dem.

  • 8Moses sa til dem: Vent, så vil jeg høre hva Herren vil befale om dere.

  • 45For jeg er Herren som fører dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud. Dere skal derfor være hellige, for jeg er hellig.