2 Korinterbrev 7:15
Og hans inderlige kjærlighet til dere er desto større når han minnes hvor lydige dere alle var, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Og hans inderlige kjærlighet til dere er desto større når han minnes hvor lydige dere alle var, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Og hans hjertelag for dere er desto større når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Og hans hengivenhet for dere blir bare sterkere, når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Og hans inderlige medfølelse for dere er enda større når han minnes alles deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Og hans indre medfølelse er mer overveldende mot dere, mens han husker på deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
For hans følelser for dere har blitt mer intense, mens han minnes deres lydighet, slik dere tok imot ham med frykt og beven.
Og hans følelser for dere er enda sterkere, mens han husker deres lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og beven.
Han har en overveldende kjærlighet til dere når han tenker på deres lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
Og hans innerlige hengivenhet er desto mer til dere, mens han tenker på dere alles lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og skjelving.
Og hans hengivenhet til dere er enda større når han husker deres alles lydighet, hvordan dere mottok ham med frykt og beven.
Og hans indre hengivenhet er enda større overfor dere, når han husker hvordan dere alle var lydige, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
Og hans inderlige hengivenhet mot dere er enda større, for han minnes hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
Og hans hjerte er inderlig vendt til dere når han minnes lydigheten hos dere alle, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Og hans hjerte er inderlig vendt til dere når han minnes lydigheten hos dere alle, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Og han har enda større lengsel etter dere når han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
And his affection for you is all the greater when he remembers your obedience, how you received him with fear and trembling.
Og hans hjerte varmer desto mer mot dere, da han minnes alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Og han haver en overvættes Kjærlighed til eder, naar han tænker paa alle eders Lydighed, hvorledes I annammede ham med Frygt og Bævelse.
And his inward affection is more abundant toward you, whilst he remembereth the obedience of you all, how with fear and trembling ye received him.
Og hans innerste hengivenhet er enda større for dere, når han husker hvor lydige dere alle var, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
And his inward affection is more abundant toward you, while he remembers the obedience of you all, how with fear and trembling you received him.
Hans hengivenhet er enda større overfor dere, når han husker all deres lydighet, hvordan dere med frykt og redsel tok imot ham.
Hans inderlige hengivenhet er enda sterkere mot dere, når han husker hvor lydige dere alle var, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
Og hans kjærlighet er enda større overfor dere, når han husker alle dere lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Og hans kjærlighet til dere har økt enda mer ved hans minne om dere alle, hvordan dere ga etter for hans autoritet og tok imot ham med frykt og ære.
And now is his inwarde affection more aboundant towarde you when he remembreth the obedience of every one of you: how with feare and trymblynge ye receaved hym.
And his inwarde affeccion is more abundaunt towarde you, whan he remembreth the obedience of you all, how ye receaued him with feare and treblynge.
And his inwarde affection is more aboundant toward you, when he remembreth the obedience of you all, and howe with feare and trembling ye receiued him.
And his inwarde affection is more aboundaunt towarde you, when he remembred the obedience of you all, howe with feare and tremblyng ye receaued hym.
And his inward affection is more abundant toward you, whilst he remembereth the obedience of you all, how with fear and trembling ye received him.
His affection is more abundantly toward you, while he remembers all of your obedience, how with fear and trembling you received him.
and his tender affection is more abundantly toward you, remembering the obedience of you all, how with fear and trembling ye did receive him;
And his affection is more abundantly toward you, while he remembereth the obedience of you all, how with fear and trembling ye received him.
And his affection is more abundantly toward you, while he remembereth the obedience of you all, how with fear and trembling ye received him.
And his love to you is the more increased by his memory of you all, how you gave way to his authority, and how you took him to your hearts with fear and honour.
His affection is more abundantly toward you, while he remembers all of your obedience, how with fear and trembling you received him.
And his affection for you is much greater when he remembers the obedience of you all, how you welcomed him with fear and trembling.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Derfor gleder jeg meg over at jeg kan stole på dere i alt.
5når jeg hører om din kjærlighet og tro, som du har mot Herren Jesus og mot alle de hellige,
6at delingen av din tro må bli virksom ved erkjennelsen av alt det gode som er i deg i Kristus Jesus.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt fornyet ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
7Og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere, da han fortalte oss om deres inderlige lengsel, deres sorg, deres brennende sinnelag for meg, så jeg gledet meg desto mer.
12Derfor, mine kjære, slik dere alltid har adlydt, ikke bare mens jeg var hos dere, men nå enda mer i mitt fravær, arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.
11Se nettopp dette, at dere ble bedrøvet på Guds vis: hvilket alvor det skapte i dere, ja, hvilken renvasking, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken inderlig lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilket ønske om rettferdig oppgjør! I alt har dere vist at dere står rene i denne saken.
12Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
13Derfor ble vi trøstet ved deres trøst; og enda mer gledet vi oss over gleden til Titus, fordi hans ånd ble styrket av dere alle.
14For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; slik alt det vi sa til dere, var sant, slik har også vår ros, som jeg ga foran Titus, vist seg å være sann.
6Men nå, da Timoteus kom til oss fra dere og brakte oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i god erindring og sterkt ønsker å se oss, slik også vi ønsker å se dere.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av dere, i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.
21I tillit til din lydighet skriver jeg til deg, for jeg vet at du vil gjøre mer enn jeg sier.
16Men Gud være takk, som har lagt den samme inderlige omsorgen for dere i Titus’ hjerte.
17For han tok imot oppfordringen; ja, mer enn det – han var så ivrig at han av egen vilje reiste til dere.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, til både å dø og leve sammen med dere.
4Stor er min frimodighet når jeg taler til dere, stor er min stolthet over dere. Jeg er fullt av trøst, jeg er overveldet av glede i all vår trengsel.
8Derfor ber jeg dere om å bekrefte kjærligheten deres til ham.
9For også av denne grunn skrev jeg: for å få vite om dere består prøven, om dere er lydige i alt.
7Siden dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i deres kjærlighet til oss – sørg for at dere også utmerker dere i denne nådegjerningen.
8Jeg sier dette ikke som en befaling, men ved å peke på andres iver, for å prøve ektheten i deres kjærlighet.
3Jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg, når jeg kom, ikke skulle få sorg fra dem jeg skulle glede meg over; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er deres alles glede.
4For av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overflod til dere.
7Det er rett at jeg tenker slik om dere alle, for jeg har dere i mitt hjerte; både i mine lenker og i forsvaret og stadfestelsen av evangeliet, er dere alle meddelaktige i den nåden jeg har fått.
8For Gud er mitt vitne på hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.
15Derfor, etter at jeg hørte om deres tro på Herren Jesus og kjærlighet til alle de hellige,
15Likevel har jeg til dels skrevet temmelig frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,
22Sammen med dem har vi sendt vår bror, som vi mange ganger har prøvd og funnet flittig i mange ting – og nå enda mer, på grunn av den store tilliten jeg har til dere.
3Vi skylder alltid å takke Gud for dere, søsken, slik det er rett, fordi troen deres vokser sterkt, og kjærligheten som hver eneste en av dere har til de andre, flommer over.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
3Vi minnes stadig troens gjerning, kjærlighetens arbeid og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, for Gud, vår Far.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg en tid, for at du skulle få ham tilbake for alltid:
16ikke lenger som en slave, men mer enn en slave – en elsket bror, særlig for meg, men hvor mye mer for deg, både i det menneskelige og i Herren?
10Og det gjør dere også mot alle brødrene i hele Makedonia. Men vi ber dere, søsken, at dere må vokse mer og mer;
12For dette er vår stolthet: vitnesbyrdet fra vår samvittighet om at vi har ferdes i verden, og særlig overfor dere, i enkelhet og gudfryktig oppriktighet – ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde.
12Og må Herren la dere vokse og bli rike på kjærlighet til hverandre og til alle mennesker, slik også vi har til dere.
28Derfor sender jeg ham desto mer skyndsomt, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg bli mindre sorgfull.
29Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære.
30For for Kristi gjerning var han nær ved døden; han sparte ikke sitt eget liv, for å bøte på det som manglet i deres tjeneste mot meg.
26For han lengtet etter dere alle og var dypt bekymret fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.
19For ryktet om deres lydighet er blitt kjent overalt. Derfor gleder jeg meg over dere; men jeg vil at dere skal være vise til det gode og enfoldige med hensyn til det onde.
14og mange av brødrene i Herren, som ved mine lenker har fått større frimodighet, tør desto mer å tale ordet uten frykt.
3Jeg takker min Gud hver gang jeg minnes dere,
1For øvrig ber og formaner vi dere, søsken, ved Herren Jesus, at dere, slik dere har fått lære av oss hvordan dere bør leve og behage Gud, må gjøre det mer og mer.
4Jeg lengter sterkt etter å se deg, idet jeg husker dine tårer, så jeg kan bli fylt med glede.
26for at deres grunn til å rose dere i Kristus Jesus kan bli desto større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
11Som dere vet, formante, trøstet og innskjerpet vi overfor hver enkelt av dere, som en far overfor sine barn,
15I denne tilliten hadde jeg tenkt å komme til dere først, for at dere skulle få en ny velsignelse,
24Vis derfor dem – og for menighetenes øyne – beviset på deres kjærlighet og at vår ros over dere er berettiget.