Galaterbrevet 3:4
Har dere lidd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves.
Har dere lidd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves.
Har dere opplevd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig var forgjeves.
Har dere opplevd så mye forgjeves—hvis det da virkelig var forgjeves?
Har dere lidd så mye forgjeves -- om det da virkelig er forgjeves?
Har dere lidt så mange ting forgjeves? Hvis det da virkelig var forgjeves.
Har dere lidt så mye forgjeves? Hvis det på noen måte var forgjeves.
Har dere opplevd så mange ting forgjeves? Hvis det da virkelig har vært forgjeves.
Har dere da lidd så mye forgjeves, hvis det virkelig er forgjeves?
Har dere lidt så meget forgjeves - dersom det da virkelig er forgjeves?
Har dere lidd så mye forgjeves, hvis det da virkelig var forgjeves?
Har dere lidd så mye forgjeves, hvis det da er forgjeves?
Har dere lidd så mye for ingenting? Hvis alt var forgjeves?
Har dere opplevd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves.
Har dere opplevd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig er forgjeves.
Har dere opplevd så mye til ingen nytte? Hvis det virkelig var til ingen nytte.
Did you suffer so much for nothing—if it really was for nothing?
Har dere lidd så mye forgjeves? Hvis det da var forgjeves.
Have I da lidt saa Meget forgjæves? hvis ellers kun forgjæves.
Have ye suffered so many things in vain? if it be yet in vain.
Har dere lidd så mye forgjeves - hvis det da virkelig er forgjeves?
Have you suffered so many things in vain, if indeed it is in vain?
Har dere lidd så mye uten grunn, hvis det da faktisk er uten grunn?
Har dere lidd så mye forgjeves? Hvis det da virkelig var forgjeves.
Har dere opplevd så mye forgjeves, hvis det da virkelig er forgjeves?
Har dere opplevd så mye forgjeves? Hvis det da er forgjeves.
So many thinges there ye have suffred in vayne if yt be vayne.
Haue ye suffred so moch in vayne? Yf it be els in vayne.
Haue ye suffered so many things in vaine? If so be it be euen in vaine.
Haue ye suffered so great thynges in vayne? Yf it be yet in vayne.
Have ye suffered so many things in vain? if [it be] yet in vain.
Did you suffer so many things in vain, if it is indeed in vain?
so many things did ye suffer in vain! if, indeed, even in vain.
Did ye suffer so many things in vain? if it be indeed in vain.
Did ye suffer so many things in vain? if it be indeed in vain.
Did you undergo such a number of things to no purpose? if it is in fact to no purpose.
Did you suffer so many things in vain, if it is indeed in vain?
Have you suffered so many things for nothing?– if indeed it was for nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, så dere ikke lenger lyder sannheten? For øynene deres ble Jesus Kristus tydelig framstilt som korsfestet, midt iblant dere.
2Dette vil jeg bare få vite av dere: Fikk dere Ånden ved lovgjerninger eller ved å høre i tro?
3Er dere så uforstandige? Dere som begynte i Ånden, vil dere nå bli gjort fullkomne ved kjødet?
5Han som gir dere Ånden og gjør mirakler blant dere—gjør han det ved lovgjerninger eller ved å høre i tro?
4Dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, er skilt fra Kristus; dere er falt ut av nåden.
5For ved Ånden venter vi i tro på rettferdighetens håp.
9Men nå, når dere har kjent Gud – ja, mer, er blitt kjent av Gud – hvordan kan dere vende tilbake til de svake og fattigslige grunnkreftene, som dere igjen vil være i trelldom under?
10Dere holder dager og måneder og tider og år.
11Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
12Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.
13Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
15Hvor ble det da av den saligheten dere snakket om? For jeg vitner om at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
1Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
21Jeg setter ikke Guds nåde til side; for dersom rettferdigheten kommer ved loven, da er Kristus død forgjeves.
11Når vi har sådd åndelige gaver hos dere, er det da noe stort om vi får høste av deres materielle goder?
2Ved det blir dere også frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte dere — ellers har dere trodd forgjeves.
7Dere løp godt; hvem hindret dere, så dere ikke lenger lyder sannheten?
1Som medarbeidere sammen med ham ber vi dere også om at dere ikke tar imot Guds nåde forgjeves.
20For dere finner dere i det når noen gjør dere til slaver, når noen utsuger dere, når noen tar fra dere, når noen opphøyer seg selv, når noen slår dere i ansiktet.
4Dere har ennå ikke stått imot helt til blodet i kampen mot synden.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, likevel blir funnet som syndere, er da Kristus en tjener for synden? Langt derifra!
16idet dere holder fram livets ord, så jeg kan få grunn til å glede meg på Kristi dag over at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet forgjeves.
14For dere, søsken, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea som er i Kristus Jesus; for også dere har lidd det samme av deres egne landsmenn som de har lidd av jødene.
12Alle som vil ta seg godt ut i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For de som er omskåret, holder selv ikke loven; de vil bare at dere skal bli omskåret, så de kan rose seg av at dere er omskåret.
11Og jeg, brødre: Hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da fremdeles forfulgt? Da ville korsets anstøt være borte.
1Siden altså Kristus har lidd for oss i kroppen, skal dere også væpne dere med den samme holdningen; for den som har lidd i kroppen, har brutt med synden.
1Stå derfor fast i den friheten som Kristus har gjort oss fri til, og la dere ikke igjen binde under slaveriets åk.
2Hør, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære, vil Kristus ikke være dere til noe gagn.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite hvordan det sto til med troen deres, for at ikke fristeren på noen måte skulle ha fristet dere og vårt arbeid vise seg å være forgjeves.
14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, så vi ved tro kunne få Åndens løfte.
14For hvis de som er av loven, er arvinger, er troen gjort til intet, og løftet satt ut av kraft.
20Dersom dere døde med Kristus bort fra verdens grunnkrefter, hvorfor lar dere dere da, som om dere fremdeles levde i verden, pålegge forskrifter,
17Men er Kristus ikke reist opp, er troen deres forgjeves, og dere er fortsatt i deres synder.
58Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at arbeidet deres i Herren ikke er forgjeves.
4Selv om også jeg kunne sette min lit til det ytre. Mener noen at han har grunn til å sette sin lit til det ytre, så har jeg det enda mer:
29For dere har fått den nåde, for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld,
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
21Er da loven i strid med Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, da ville rettferdigheten virkelig være ved loven.
9Men dere er ikke i kjøttet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Om noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Kristus til.
13For dersom dere lever etter kjøttet, skal dere dø; men dersom dere ved Ånden tar livet av kroppens gjerninger, skal dere leve.
20Men slik har dere ikke lært Kristus;
17Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere; det er til deres ære.
29Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
14Men er Kristus ikke reist opp, da er både vår forkynnelse og deres tro tom.
13Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt i Paulus’ navn?
21Hva slags frukt hadde dere den gang av de tingene som dere nå skammer dere over? For enden på slikt er død.
4for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden.