Jeg gjør dere kjent, søsken, evangeliet som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere også står fast i,

ved hvilket dere også blir frelst, om dere holder fast på det ordet jeg forkynte dere – ellers kom dere til tro forgjeves.

For først og fremst overgav jeg til dere det jeg selv hadde mottatt: at Kristus døde for våre synder etter Skriftene,

og at han ble begravet, og at han ble reist opp den tredje dagen etter Skriftene,

og at han viste seg for Kefas, deretter for de tolv.

Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang; de fleste av dem lever ennå, men noen er sovnet inn.

Så viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.

Aller sist, som for et ufullbåret foster, viste han seg også for meg.

For jeg er den minste av apostlene, og jeg er ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds kirke.

Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.

Enten det nå er jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.

Når det forkynnes om Kristus at han er oppreist fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er oppstandelse fra de døde?

Hvis det ikke er oppstandelse fra de døde, er heller ikke Kristus oppreist.

Men hvis Kristus ikke er oppreist, da er vår forkynnelse tom, og troen deres er også tom.

Da viser det seg også at vi er falske vitner om Gud, fordi vi har vitnet mot Gud at han oppreiste Kristus – som han jo ikke har oppreist, hvis døde ikke blir reist opp.

For hvis døde ikke blir reist opp, er heller ikke Kristus oppreist.

Men hvis Kristus ikke er oppreist, er troen deres forgjeves, og dere er ennå i syndene deres.

Da er også de som er sovnet inn i Kristus, gått fortapt.

Hvis vi i dette livet alene har satt vårt håp til Kristus, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

Men nå er Kristus oppreist fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.

For siden døden kom ved et menneske, kommer også de dødes oppstandelse ved et menneske.

For slik som alle dør i Adam, skal også alle bli gjort levende i Kristus.

Men hver i sin egen orden: Kristus som førstegrøden, deretter, ved hans komme, de som hører Kristus til.

Deretter kommer slutten, når han overgir riket til Gud, Faderen, når han gjør ende på all makt og all myndighet og kraft.

For han må herske til han har lagt alle fiender under sine føtter.

Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.

For Gud har lagt alt under hans føtter. Men når det sies: «Alt er lagt under», er det klart at dette ikke omfatter ham som la alt under ham.

Men når alt er blitt underlagt ham, da skal også Sønnen selv underordne seg ham som har lagt alt under ham, for at Gud skal være alt i alle.

Ellers, hva skal de som lar seg døpe for de døde, gjøre? Hvis døde ikke blir reist opp i det hele tatt, hvorfor lar de seg da døpe for dem?

Og hvorfor er også vi i fare hver time?

Jeg dør hver dag – det sier jeg, ved den stolthet jeg har i Kristus Jesus, vår Herre.

Hvis jeg etter menneskelig mål kjempet mot ville dyr i Efesos, hva gagn har jeg av det? Hvis døde ikke blir reist opp, så la oss spise og drikke, for i morgen dør vi.

La dere ikke føre vill! Dårlig selskap ødelegger gode vaner.

Våkn opp og vær edruelige, som det sømmer seg, og synd ikke! For noen har ingen kunnskap om Gud – dette sier jeg til skam for dere.

Men nå vil noen si: Hvordan blir de døde reist opp? Med hva slags kropp kommer de?

Uforstandige! Det du sår, får ikke liv uten at det dør.

Og det du sår, er ikke den kroppen som skal bli, men et nakent korn – kanskje av hvete eller av en annen sort.

Men Gud gir det en kropp slik han vil, og hvert frø får sin egen kropp.

Ikke alt kjøtt er det samme; ett er menneskers kjøtt, et annet dyrs, et annet fiskenes, et annet fuglenes.

Det finnes både himmelske legemer og jordiske legemer; men én er herligheten for de himmelske, en annen for de jordiske.

En er solens glans, en annen månens, og en annen stjernenes; for stjerne skiller seg fra stjerne i glans.

Slik er det også med de dødes oppstandelse: Det blir sådd i forgjengelighet, det blir reist opp i uforgjengelighet;

det blir sådd i vanære, det blir reist opp i herlighet; det blir sådd i svakhet, det blir reist opp i kraft;

det blir sådd en naturlig kropp, det blir reist opp en åndelig kropp. Finnes det en naturlig kropp, finnes det også en åndelig.

Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel; den siste Adam ble en livgivende ånd.

Men det åndelige kommer ikke først, men det naturlige; deretter det åndelige.

Det første mennesket var av jorden, jordisk; det andre mennesket, Herren, er fra himmelen.

Som den jordiske er, slik er også de jordiske; og som den himmelske er, slik er også de himmelske.

Og slik vi bar den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde.

Dette sier jeg, søsken: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige arver ikke uforgjengelighet.

Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet,

i et nu, i et blink av et øye, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.

For dette forgjengelige må kle seg i uforgjengelighet, og dette dødelige må kle seg i udødelighet.

Og når dette forgjengelige har kledd seg i uforgjengelighet, og dette dødelige har kledd seg i udødelighet, da skal det ord som står skrevet, bli oppfylt: Døden er oppslukt til seier.

Død, hvor er din brodd? Dødsrike, hvor er din seier?

Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.

Men Gud være takk, som gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus.

Derfor, mine kjære søsken, stå faste og urokkelige, og vær alltid rike i Herrens gjerning, for dere vet at arbeidet deres i Herren ikke er forgjeves.