Galaterbrevet 4:13
Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gangen.
Dere vet at det var på grunn av legemlig svakhet jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Dere vet at det var på grunn av svakhet i kjødet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Dere vet hvordan jeg i min kroppssvakhet forkyndte evangeliet for dere i begynnelsen.
Dere vet at det var på grunn av en sykdom i kroppen min at jeg forkynte evangeliet for første gang til dere.
Dere vet hvordan jeg forkynte evangeliet for dere under min skrøpelighet.
Dere vet at det var på grunn av en kroppslig svakhet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Dere vet hvordan jeg gjennom en svakhet i kjødet forkynte evangeliet for dere første gang.
Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg først forkynte evangeliet til dere.
Dere vet at på grunn av en fysisk svakhet forkynte jeg evangeliet til dere første gang.
Dere vet hvordan jeg, på grunn av min svake kropp, først forkynte evangeliet for dere.
Dere vet selv hvordan jeg forkynte evangeliet for dere første gang under fysiske svakheter.
Dere vet selv hvordan jeg forkynte evangeliet for dere første gang under fysiske svakheter.
Dere vet at det var på grunn av en legemlig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
You know that it was because of a weakness in my flesh that I first preached the gospel to you.
Dere vet at på grunn av kroppens svakhet forkynte jeg evangeliet for dere første gang.
Men I vide, at jeg under Kjødets Skrøbelighed første Gang prædikede Eder Evangelium;
Ye know how through infirmity of the flesh I preached the gospel unto you at the first.
Dere vet at det var på grunn av svakhet i kroppen at jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
You know that because of physical infirmity I preached the gospel to you at the first.
men dere vet at det på grunn av sykdom i kroppen jeg først forkynte evangeliet for dere.
Dere vet at grunnet en kroppslig sykdom forkynte jeg evangeliet for dere første gang.
Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
Men dere vet at da jeg første gang forkynte det glade budskapet til dere, var det i en svak kroppstilstand,
Ye knowe how thorow infirmite of the flesshe I preached the gospell vnto you at the fyrst.
For ye knowe how that in weaknes after ye flesh I preached ye Gospell vnto you at the first:
And ye know, how through infirmitie of the flesh, I preached ye Gospel vnto you at the first.
Ye knowe howe through infirmitie of the fleshe, I preached the Gospell vnto you at the first:
Ye know how through infirmity of the flesh I preached the gospel unto you at the first.
but you know that because of weakness of the flesh I preached the Gospel to you the first time.
and ye have known that through infirmity of the flesh I did proclaim good news to you at the first,
but ye know that because of an infirmity of the flesh I preached the gospel unto you the first time:
but ye know that because of an infirmity of the flesh I preached the gospel unto you the first time:
But you have knowledge that with a feeble body I was preaching the good news to you the first time;
but you know that because of weakness of the flesh I preached the Good News to you the first time.
Personal Appeal of Paul But you know it was because of a physical illness that I first proclaimed the gospel to you,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og min prøvelse, som rammet kroppen min, foraktet dere ikke og avviste meg ikke, men dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Jesus Kristus.
15Hvor ble det da av den saligheten dere snakket om? For jeg vitner om at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
11Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves med dere.
12Brødre, jeg ber dere: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe galt.
3Jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i stor beven.
4Og min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskers visdom, men med Ånd og kraft som bevis,
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg — han er ikke svak overfor dere, men mektig iblant dere.
4For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. For også vi er svake i ham, men vi skal leve sammen med ham ved Guds kraft overfor dere.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi var blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, da dere tok imot ordet under stor trengsel, med Den Hellige Ånds glede.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite hvordan det sto til med troen deres, for at ikke fristeren på noen måte skulle ha fristet dere og vårt arbeid vise seg å være forgjeves.
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
24Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere, og jeg utfyller i mitt eget legeme det som ennå mangler av Kristi trengsler, for hans legemes skyld, som er menigheten.
13Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men hittil har vært hindret, for også blant dere å få noe frukt, som blant de andre hedningene.
14Likevel gjorde dere vel i å ta del i min nød.
15Dere filippere vet også at i begynnelsen av evangeliet, da jeg dro fra Makedonia, var det ingen menighet som delte med meg i spørsmålet om å gi og å motta, unntatt dere alene.
16For også i Tessalonika sendte dere gang på gang det jeg trengte.
5for deres fellesskap i evangeliet fra den første dagen og til nå;
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være svært frimodig og pålegge deg å gjøre det som er rett,
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
1Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
9Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor har jeg velbehag i svakheter, i forhånelser, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
1Jeg, Paulus, ber dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som i deres nærvær er beskjeden blant dere, men når jeg er borte, er frimodig overfor dere.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke skal behøve å være frimodig når jeg er hos dere, med den tilliten jeg tenker å vise mot noen som mener om oss at vi vandrer etter kjødet.
12Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet;
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
6Men om jeg er enkel i tale, er jeg ikke det i kunnskap; for i alle henseender er vi blitt gjort tydelig kjent for dere.
7Har jeg gjort en urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte dere Guds evangelium uten betaling?
16da han åpenbarte sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske;
18Da de var kommet til ham, sa han til dem: Dere vet hvordan jeg fra den første dagen jeg kom til Asia, hele tiden har vært sammen med dere,
13Derfor ber jeg at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere; det er til deres ære.
11Jeg kunngjør dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opphav.
10Men du har nøye fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet og min utholdenhet,
5Om en slik vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg — bare av mine svakheter.
13Dere har hørt om min ferd tidligere, i jødenes religion, hvordan jeg i overmål forfulgte Guds menighet og herjet den:
1Søsken, jeg minner dere om evangeliet jeg forkynte dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i.
1Jeg skulle ønske dere ville bære over med meg litt i min dårskap — ja, bær over med meg.
9Men nå, når dere har kjent Gud – ja, mer, er blitt kjent av Gud – hvordan kan dere vende tilbake til de svake og fattigslige grunnkreftene, som dere igjen vil være i trelldom under?
16og reise via dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og av dere bli fulgt videre på veien mot Judea.
17men de andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for det jeg trengte, og for dem som var med meg.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, for at han i ditt sted kunne tjene meg mens jeg er i lenker for evangeliet.
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Kristus.
1Jeg, brødre, da jeg kom til dere, kom jeg ikke med glimrende tale eller visdom, da jeg forkynte for dere Guds vitnesbyrd.
15Likevel har jeg til dels skrevet temmelig frimodig til dere for å minne dere, på grunn av den nåden som er gitt meg av Gud,