Apostolisk hilsen til Galatia og lovprisning for Kristi gjerning
Paulus, apostel (ikke fra mennesker, heller ikke ved et menneske, men ved Jesus Kristus og Gud, vår Far, som reiste ham opp fra de døde).
Og alle søsknene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:
Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus,
han som ga seg selv for våre synder, for å fri oss ut fra den nåværende onde tidsalder, etter Guds, vår Fars, vilje.
Ham være æren i all evighet. Amen.
Alvorlig advarsel mot et forvrengt evangelium og å tekkes mennesker
Jeg undrer meg over at dere så raskt vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium,
som egentlig ikke er noe annet; det er bare noen som forstyrrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et evangelium som er annerledes enn det vi forkynte dere, han være forbannet.
Som vi har sagt før, sier jeg nå igjen: Hvis noen forkynner dere et evangelium som er annerledes enn det dere tok imot, han være forbannet.
Søker jeg nå menneskers gunst, eller Guds? Eller prøver jeg å være mennesker til lags? For hvis jeg fortsatt søkte å være mennesker til lags, ville jeg ikke være Kristi tjener.
Evangeliet ved åpenbaring, Paulus' kall og uavhengighet fra Jerusalem
Jeg kunngjør dere, søsken, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er av menneskelig opprinnelse.
For jeg mottok det verken fra noe menneske, heller ikke ble jeg undervist i det; nei, jeg fikk det ved åpenbaring fra Jesus Kristus.
Dere har jo hørt om min tidligere ferd i jødedommen, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.
Jeg gikk lenger i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, og var desto mer nidkjær for mine fedres tradisjoner.
Men da Gud, han som hadde skilt meg ut fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt
å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg ikke straks med noe menneske,
og dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg; i stedet dro jeg til Arabia og vendte siden tilbake til Damaskus.
Første Jerusalemsbesøk, videre reiser og menighetenes reaksjon
Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i femten dager.
Men noen annen av apostlene så jeg ikke, bare Jakob, Herrens bror.
Det jeg skriver til dere – se, for Guds ansikt – jeg lyver ikke.
Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.
Jeg var personlig ukjent for menighetene i Judea som er i Kristus,
de hadde bare hørt: Han som før forfulgte oss, forkynner nå den troen som han en gang prøvde å ødelegge.
Og de priste Gud på grunn av meg.