Dette er tredje gang jeg kommer til dere. Etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast.

Jeg har sagt det før, og nå sier jeg det igjen, som da jeg var hos dere for annen gang. Og nå, mens jeg er borte, skriver jeg til dem som har syndet tidligere og til alle de andre: Når jeg kommer igjen, skal jeg ikke spare noen.

Siden dere krever bevis på at Kristus taler i meg—han er ikke svak overfor dere, men viser sin kraft i dere.

For selv om han ble korsfestet i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også vi er svake i ham, men vi skal leve sammen med ham ved Guds kraft for dere.

Prøv dere selv om dere er i troen; undersøk dere selv. Eller erkjenner dere ikke om dere selv at Jesus Kristus er i dere—hvis dere da ikke er underkjente?

Jeg håper derimot at dere skal forstå at vi ikke er underkjente.

Vi ber til Gud at dere ikke skal gjøre noe ondt—ikke for at vi skal framstå som godkjente, men for at dere skal gjøre det gode, om så vi skulle være som underkjente.

For vi kan ikke gjøre noe mot sannheten, bare for sannheten.

Vi gleder oss når vi er svake og dere er sterke. Dette ber vi også om: at dere blir fullt ut satt i stand.

Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte opptre strengt, i tråd med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.

Til slutt, søsken, gled dere! La dere sette i stand, la dere oppmuntre, ha det samme sinnelag, lev i fred; og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.

Hils hverandre med et hellig kyss. Alle de hellige hilser dere.

Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds fellesskap være med dere alle. Amen.