Apostlenes gjerninger 25:18
Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
Men da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage av det jeg hadde ventet.
Da anklagerne stilte seg opp, kom de ikke med noen anklage av den typen jeg hadde ventet.
Da anklagerne sto fram, førte de ikke fram noen anklage for de forbrytelsene jeg hadde ventet.
Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;
Da de sto fram, førte de ikke frem noen anklager som jeg hadde forventet;
Da anklagerne sto frem, fremførte de ikke de anklagene jeg hadde forventet.
Men da anklagerne sto rundt ham, fremsatte de ingen beskyldninger av den art jeg hadde forventet.
Da anklagerne stod frem, fremførte de ingen anklage om slike ting som jeg hadde antatt:
Da anklagerne sto opp, brakte de ikke frem noen slik anklage som jeg hadde forventet.
Da anklagerne sto opp, la de ikke fram noen anklager om slike ting som jeg hadde forventet.
Men da anklagerne stilte seg fram, fremla de ingen anklager for de ting jeg hadde antatt.
Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
Men da anklagerne reiste seg, fremførte de ingen slik beskyldning mot ham som jeg hadde forventet.
Da hans anklagere kom fram, førte de ingen anklager av det jeg hadde forventet.
When the accusers stood up, they did not charge him with any of the crimes I had expected.
Da anklagerne stilte seg rundt ham, fremførte de ikke noen av de anklagene som jeg forventet.
Men der Anklagerne traadte omkring ham, fremførte de ingen saadan Beskyldning, som jeg havde formodet;
Against whom when the cusers stood up, they brought none cusation of such things as I supposed:
Da anklagerne kom fram, framførte de ikke noen slike anklager som jeg hadde forventet.
When the accusers stood up, they brought no charge against him of such things as I supposed:
Da anklagerne reiste seg, brakte de ingen anklager av den typen som jeg hadde forventet;
Anklagerne kom fram, men de fremmet ingen av de anklagene jeg hadde ventet.
«Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;
Men da de sto opp, reiste de ingen anklager om slike forbrytelser som jeg hadde antatt.
Agaynst who when ye accusers stode vp they brought none accusacion of soche thinges as I supposed:
Of whom, whan the accusers stode vp, they broughte no accusacion of soch thinges as I supposed:
Against whom when the accusers stood vp, they brought no crime of such things as I supposed:
Agaynst whom, when the accusers stoode vp, they brought none accusation of such thynges as I supposed:
Against whom when the accusers stood up, they brought none accusation of such things as I supposed:
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such things as I supposed;
concerning whom the accusers, having stood up, were bringing against `him' no accusation of the things I was thinking of,
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such evil things as I supposed;
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such evil things as I supposed;
But when they got up they said nothing about such crimes as I had in mind:
Concerning whom, when the accusers stood up, they brought no charge of such things as I supposed;
When his accusers stood up, they did not charge him with any of the evil deeds I had suspected.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som Feliks lot bli igjen i varetekt.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
5«La derfor de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og reise anklage mot denne mannen, hvis det er noe straffbart ved ham», sa han.
6Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn.
7Da han var kommet, stilte jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og la fram mange og alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise.
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
19men de hadde noen spørsmål mot ham om deres egen religion og om en som heter Jesus, som var død, men som Paulus hevdet at lever.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
13Og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
23Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i rettssalen, sammen med hærførerne og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og at han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse hvilke anklager som er reist mot ham.»
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, gikk jødene enstemmig til angrep på Paulus og førte ham for domstolen
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.
14Men da Paulus skulle til å åpne munnen, sa Gallio til jødene: Var det et spørsmål om urett eller grov ugjerning, dere jøder, da ville det være rimelig at jeg hørte på dere.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.
14og sa til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som forfører folket. Se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og ikke funnet noen skyld hos denne mannen i noe av det dere anklager ham for.
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
2Da trådte ypperstepresten og de ledende blant jødene fram med anklager mot Paulus og ba ham inntrengende
21De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'
2Da han ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: Siden vi ved deg nyter stor fred, og siden det ved din omsorg er blitt gjort mange prisverdige ting for dette folket,
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage fører dere mot denne mannen?
29For tidligere hadde de sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.)
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
20Han svarte: Jødene er blitt enige om å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil få mer nøyaktige opplysninger om ham.
15Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
26Kongen kjenner til disse tingene, og for ham taler jeg også fritt. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette skjedde ikke i en avkrok.
6Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.