Apostlenes gjerninger 26:2
Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
Om alt det jeg blir anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg lykkelig som i dag skal få forsvare meg for deg,
Når det gjelder alt jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, regner jeg meg lykkelig over at jeg i dag får legge fram mitt forsvar for deg,
Jeg priser meg lykkelig, kong Agrippa, over å kunne forsvare meg i dag for deg mot alt det jødene anklager meg for,
Jeg anser meg selv som lykket til, konge Agrippa, fordi jeg i dag skal forsvare meg overfor deg om alle de saker jeg blir anklaget for av jødene.
Når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som nå får tale for deg.
Jeg tenker på meg selv med glede, kong Agrippa, fordi jeg i dag skal svare på alt jeg er anklaget for av jødene.
Kong Agrippa, når det gjelder alt det jeg blir anklaget for av jødene, anser jeg meg heldig som kan forsvare meg for deg i dag,
Jeg anser meg selv lykkelig, kong Agrippa, fordi jeg skal forsvare meg selv denne dagen foran deg om alle de ting jødene anklager meg for:
'Konge Agrippa, jeg anser meg lykkelig som får lov til å forsvare meg i dag overfor deg i alle de anklager som jødene har reist mot meg.
Jeg anser meg selv for å være heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de ting jeg anklages for av jødene:
Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, for i dag skal jeg gi min egen forklaring foran deg om alle de ting jeg blir anklaget for av jødene.
«Kong Agrippa, jeg setter meg lykkelig over at jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alle de ting som jødene anklager meg for.
«Kong Agrippa, jeg setter meg lykkelig over at jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alle de ting som jødene anklager meg for.
Angående alt det jeg er anklaget for av jødene, kong Agrippa, anser jeg meg selv som heldig som i dag står foran deg for å forsvare meg.
I consider myself fortunate, King Agrippa, that today I am able to make my defense before you concerning all the accusations brought against me by the Jews.
‘Konge Agrippa, jeg anser meg selv som heldig som i dag kan forsvare meg mot alle de anklager jødene har rettet mot meg,
Angaaende alle de Ting, for hvilke jeg anklages af Jøderne, Kong Agrippa! agter jeg mig selv lykkelig, at jeg idag skal forsvare mig for dig;
I think myself happy, king Agrippa, because I shall answer for myself this day before thee touching all the things whereof I am cused of the Jews:
Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, fordi jeg i dag kan forsvare meg for deg angående alt jeg anklages for av jødene.
I consider myself fortunate, King Agrippa, because I shall answer for myself this day before you concerning all the things of which I am accused by the Jews:
"Jeg anser meg selv heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg for deg om alle de anklager som jødene har reist mot meg,
«Angående alt det jeg blir anklaget for av jødene, konge Agrippa, anser jeg meg lykkelig for å kunne holde min forsvarstale foran deg i dag,
Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:
Konge Agrippa, jeg er glad for at jeg i dag kan forsvare meg overfor deg mot alt det jødene anklager meg for.
I thynke my selfe happy kynge Agrippa because I shall answere this daye before the of all the thinges wherof I am accused of ye Iewes
I thinke my selfe happye (O kynge Agrippa) because I shal answere this daye before the, of all the thinges wherof I am accused of the Iewes:
I thinke my selfe happy, King Agrippa, because I shall answere this day before thee of all the things whereof I am accused of the Iewes.
I thynke my selfe happy, king Agrippa, because I shall aunswere this day before thee, of all the thynges whereof I am accused of the Iewes:
I think myself happy, king Agrippa, because I shall answer for myself this day before thee touching all the things whereof I am accused of the Jews:
"I think myself happy, King Agrippa, that I am to make my defense before you this day concerning all the things that I am accused by the Jews,
`Concerning all things of which I am accused by Jews, king Agrippa, I have thought myself happy, being about to make a defence before thee to-day,
I think myself happy, king Agrippa, that I am to make my defense before thee this day touching all the things whereof I am accused by the Jews:
I think myself happy, king Agrippa, that I am to make my defense before thee this day touching all the things whereof I am accused by the Jews:
In my opinion I am happy, King Agrippa, to be able to give my answer before you today to all these things which the Jews say against me:
"I think myself happy, King Agrippa, that I am to make my defense before you this day concerning all the things that I am accused by the Jews,
“Regarding all the things I have been accused of by the Jews, King Agrippa, I consider myself fortunate that I am about to make my defense before you today,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
5De vet om meg fra begynnelsen, om de vil vitne, at jeg levde som fariseer etter den strengeste retningen i vår religion.
6Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
7Til dette løftet håper våre tolv stammer å nå fram, idet de ustanselig tjener Gud dag og natt. For dette håpets skyld, kong Agrippa, er det jødene anklager meg.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv.» Han svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
23Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i rettssalen, sammen med hærførerne og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og at han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse hvilke anklager som er reist mot ham.»
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
24Mens han talte slik til sitt forsvar, ropte Festus høyt: Paulus, du er fra deg! Mye lærdom gjør deg gal.
25Men han sa: Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus; jeg taler ord av sannhet og sindighet.
26Kongen kjenner til disse tingene, og for ham taler jeg også fritt. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette skjedde ikke i en avkrok.
27Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror.
28Da sa Agrippa til Paulus: Nesten overtaler du meg til å bli en kristen.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som Feliks lot bli igjen i varetekt.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
3Dette er mitt svar til dem som stiller meg til ansvar:
1Paulus så nøye på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud helt til denne dag.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
13Og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.