1 Korinterbrev 9:3
Dette er mitt svar til dem som stiller meg til ansvar:
Dette er mitt svar til dem som stiller meg til ansvar:
Dette er mitt forsvar overfor dem som undersøker meg:
Dette er mitt forsvar for dem som stiller meg til ansvar:
Mitt forsvar overfor dem som gransker meg, er dette:
Mitt svar til dem som vurderer meg, er dette,
Min forsvarstale til dem som gransker meg, er denne:
Mitt svar til dem som vurderer meg er dette,
Mitt forsvar mot dem som dømmer meg er dette.
Mitt svar til dem som undersøker meg, er dette:
Dette er mitt forsvar mot dem som stiller meg til ansvar.
Mitt svar til dem som gransker meg, er dette:
Mitt svar til dem som tester meg, er dette:
Mitt svar til dem som prøver meg, er dette:
Mitt svar til dem som prøver meg, er dette:
Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg.
This is my defense to those who examine me.
Dette er mitt forsvar mot dem som vurderer meg.
Mit Forsvar mod dem, som mig dømme, er dette.
Mine answer to them that do examine me is this,
Mitt svar til dem som stiller spørsmål ved meg, er dette,
My answer to those who examine me is this,
Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg.
Dette er mitt forsvar overfor dem som undersøker meg.
Dette er mitt forsvar til dem som stiller spørsmål ved meg.
Dette er mitt svar til dem som dømmer meg.
Myne answer to them that axe me is this.
Myne answere vnto them that axe me, is this:
My defence to them that examine mee, is this,
Myne aunswere to them that aske me, is this,
¶ Mine answer to them that do examine me is this,
My defense to those who examine me is this.
My defence to those who examine me in this;
My defence to them that examine me is this.
My defence to them that examine me is this.
My answer to those who are judging me is this.
My defense to those who examine me is this.
This is my defense to those who examine me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Selv om jeg ikke er apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
4Har vi ikke rett til å spise og drikke?
3For meg betyr det svært lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4Jeg vet ikke om noe mot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. Den som dømmer meg, er Herren.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke – min samvittighet vitner også med meg i Den Hellige Ånd –
17Gjør jeg dette frivillig, har jeg lønn; men om det skjer mot min vilje, er en forvalteroppgave likevel betrodd meg.
18Hva er da min lønn? Jo, at når jeg forkynner evangeliet, kan jeg legge det fram uten vederlag, så jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.
8Sier jeg dette bare som et menneske? Sier ikke også loven det samme?
9For jeg er den minste av apostlene, ikke verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
5For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
13Og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
29Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
17men de andre gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å være et forbilde for dere, så dere kunne følge oss.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.
10Søker jeg nå menneskers gunst eller Guds? Eller prøver jeg å tekkes mennesker? Hvis jeg fortsatt ville behage mennesker, var jeg ikke Kristi tjener.
3Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg — han er ikke svak overfor dere, men mektig iblant dere.
15Men hold Herren Gud hellig i hjertene deres, og vær alltid rede til å gi svar til enhver som ber dere om grunn for det håpet som er i dere, med mildhet og ærbødighet.
15Selv om jeg var rettferdig, ville jeg ikke svare; jeg ville be om nåde hos min dommer.
10Men du har nøye fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet og min utholdenhet,
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å ta fra dem som søker en anledning, selve anledningen, slik at de i det de roser seg av, kan bli funnet å være som vi.
13For i hva var dere ringere enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten!
16Jeg sier igjen: La ingen mene at jeg er en dåre; men om ikke annet, så ta imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
16Ved mitt første forsvar var det ingen som støttet meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
23Alt dette gjør jeg for evangeliets skyld, for selv å få del i det sammen med dere.
1Når det gjelder hjelpen til de hellige, er det egentlig overflødig at jeg skriver til dere.
11For dette er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedningene.
21Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
15Jeg taler til forstandige; døm selv det jeg sier.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen ta denne ros fra meg i områdene i Akaia.
11Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.