Apostlenes gjerninger 25:11
«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
Hvis jeg gjør urett og har gjort noe som er dødsverdig, nekter jeg ikke å dø; men er det ikke noe i det disse anklager meg for, har ingen myndighet til å gi meg i deres hånd. Jeg anker til keiseren.
Er jeg derimot skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
Har jeg gjort urett eller begått noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ingenting i det disse anklager meg for, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren!
For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."
For hvis jeg har gjort noe galt, eller har gjort noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe av det som disse anklager meg for, kan ingen gi dem noe som helst i gave. Jeg påkaller keiseren.»
For hvis jeg har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke for døden, men hvis de ikke har bevis for anklagene mot meg, kan ingen levere meg til dem. Jeg appellerer til Caesar.
Hvis jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem av politiske grunner. Jeg anker til keiseren.
For hvis jeg er en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe i de anklagene de fremmer mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren.
Hvis jeg gjør urett og har gjort noe for å fortjene døden, så nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke er noe i det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
Hvis jeg har gjort noe galt eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe om det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
For om jeg er en forbryter, eller har gjort noe som fortjener døden, vil jeg ikke nekte å dø; men om det ikke finnes noe av det de anklager meg for, skal ingen kunne overlevere meg til dem. Jeg henvender meg til keiseren.
For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»
For hvis jeg er skyldig og har gjort det som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø. Men dersom det ikke finnes noe i disse anklagene som de fører mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker min sak inn for keiseren.»
Hvis jeg har gjort noe galt eller gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis ikke noe av det disse anklager meg for er sant, kan ingen gi meg til dem. Jeg anker til keiseren."
If I am guilty and have done anything deserving of death, I do not refuse to die. But if there is nothing to their accusations against me, no one has the right to hand me over to them. I appeal to Caesar.
Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er noe i de anklagene de har mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren."
Thi haver jeg handlet Uret, eller gjort Noget, som fortjener Døden, vægrer jeg mig ikke ved at døe; men er det Intet, hvorfor disse anklage mig, da kan Ingen overgive mig til dem af Gunst. Jeg indskyder min Sag for Keiseren.
For if I be an offender, or have committed any thing worthy of death, I refuse not to die: but if there be none of these things whereof these cuse me, no man may deliver me unto them. I appeal unto Caesar.
Hvis jeg er skyldig eller har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke er sant, det de anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
For if I am an offender, or have committed anything worthy of death, I do not refuse to die: but if there is nothing of these charges against me, no one can deliver me to them. I appeal to Caesar.
For hvis jeg har gjort noe galt og har gjort meg fortjent til døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingenting av det de anklager meg for er sant, kan ingen overgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!"
Om jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke finnes noen grunnlag for anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!'
«Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
Hvis jeg har gjort noe galt og fortjener døden, er jeg klar til å dø; men hvis det ikke er som de anklager meg for, kan ingen gi meg over til dem. Jeg anker til keiseren.
If I have hurte them or comitted eny thinge worthy of deeth I refuse not to dye. If none of these thinges are where of they accuse me no man owght to delyver me to them. I appeale vnto Cesar.
Yf I haue hurte eny man, or committed eny thinge worthy off death, I refuse not to dye. But yf there are no soch thinges as they accuse me off, then maye no man delyuer me vnto them. I appeale vnto the Emperoure.
For if I haue done wrong, or committed any thing worthie of death, I refuse not to die: but if there be none of these things whereof they accuse me, no man, to pleasure them, can deliuer me to them: I appeale vnto Cæsar.
For yf I had done any hurt, or committed any thyng worthy of death, I refuse not to dye: But yf there be none of these thinges, wherof they accuse me, no man may delyuer me to them. I appeale vnto Caesar.
For if I be an offender, or have committed any thing worthy of death, I refuse not to die: but if there be none of these things whereof these accuse me, no man may deliver me unto them. I appeal unto Caesar.
For if I have done wrong, and have committed anything worthy of death, I don't refuse to die; but if none of those things is true that they accuse me of, no one can give me up to them. I appeal to Caesar!"
for if indeed I am unrighteous, and anything worthy of death have done, I deprecate not to die; and if there is none of the things of which these accuse me, no one is able to make a favour of me to them; to Caesar I appeal!'
If then I am a wrong-doer, and have committed anything worthy of death, I refuse not to die; but if none of those things is `true' whereof these accuse me, no man can give me up unto them. I appeal unto Caesar.
If then I am a wrong-doer, and have committed anything worthy of death, I refuse not to die; but if none of those things is [true] whereof these accuse me, no man can give me up unto them. I appeal unto Caesar.
If, then, I am a wrongdoer and there is a cause of death in me, I am ready for death: if it is not as they say against me, no man may give me up to them. Let my cause come before Caesar.
For if I have done wrong, and have committed anything worthy of death, I don't refuse to die; but if none of those things is true that they accuse me of, no one can give me up to them. I appeal to Caesar!"
If then I am in the wrong and have done anything that deserves death, I am not trying to escape dying, but if not one of their charges against me is true, no one can hand me over to them. I appeal to Caesar!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og at han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse hvilke anklager som er reist mot ham.»
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som Feliks lot bli igjen i varetekt.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
5«La derfor de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og reise anklage mot denne mannen, hvis det er noe straffbart ved ham», sa han.
6Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn.
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
13Og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
14Men dette bekjenner jeg for deg: At etter Veien, som de kaller en sekt, tjener jeg mine fedres Gud, idet jeg tror alt som står skrevet i loven og hos profetene.
13Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
15Heller ikke Herodes; for jeg sendte dere til ham, og se, det er ikke gjort noe mot ham som fortjener døden.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
25Men han sa: Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus; jeg taler ord av sannhet og sindighet.
26Kongen kjenner til disse tingene, og for ham taler jeg også fritt. Jeg er overbevist om at ingenting av dette er skjult for ham; for dette skjedde ikke i en avkrok.
6Og nå står jeg og blir dømt for håpet om det løftet Gud ga våre fedre.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
15Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. Jeg ville heller dø enn at noen skulle gjøre min ros til intet.
3Dette er mitt svar til dem som stiller meg til ansvar:
24Men ingen av disse tingene rører meg; heller ikke holder jeg mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullende løpet og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.