Apostlenes gjerninger 25:12
Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»
Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»
Da sa Festus, etter å ha rådført seg med rådet: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du reise.
Da konfererte Festus med rådet og svarte: Til keiseren har du anket; til keiseren skal du reise.
Etter å ha rådført seg med sine rådgivere, svarte Festus: Til keiseren har du anket, til keiseren skal du fare.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Har du appellert til Cæsar? Til Cæsar skal du gå."
Da samtalte Festus med rådsherrene, og han svarte: «Har du påkalt keiseren? Til keiseren skal du dra!»
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: 'Har du appellert til Cesar? Til Cesar skal du gå.'
Da rådførte Festus seg med sitt råd og svarte: Siden du har anket til keiseren, skal du reise til keiseren.
Da rådførte Festus seg med rådet og svarte: Har du appellert til keiseren? Til keiseren skal du gå.
Festus rådførte seg da med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.
Da Festus hadde konferert med rådet, svarte han: Har du anket til keiseren? Til keiseren skal du dra.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Har du anket til keiseren? Da skal du til keiseren.»
Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
Festus rådførte seg da med sitt råd, og svarte: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du da dra.»
Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå."
Then Festus, after conferring with his council, replied, 'You have appealed to Caesar; to Caesar you will go.'
Da snakket Festus med sitt råd og svarte: "Til keiseren har du anket; til keiseren skal du dra."
Da talede Festus med Raadet og svarede: Du haver indskudt din Sag for Keiseren; du skal reise til Keiseren.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Hast thou appealed unto Caesar? unto Caesar shalt thou go.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: Du har anket til keiseren, til keiseren skal du dra.
Then Festus, after he had conferred with the council, answered, Have you appealed to Caesar? To Caesar you shall go.
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Du har appellerte til keiseren. Til keiseren skal du dra."
Etter å ha rådført seg med rådet, svarte Festus: 'Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.'
Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå.»
Da hadde Festus en samtale med rådet og svarte: Du har anket til keiseren; til keiseren skal du gå.
Then spake Festus with deliberacion and answered. Thou hast appealed vnto Cesar: vnto Cesar shalt thou goo.
Then spake Festus with the Councell, and answered: Thou hast appealed vnto the Emperoure, to the Emperoure shalt thou go.
Then when Festus had spoken with the Council, hee answered, Hast thou appealed vnto Cæsar? vnto Cæsar shalt thou goe.
Then spake Festus, with the counsell, and aunswered: Hast thou appealed vnto Caesar? vnto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Hast thou appealed unto Caesar? unto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, "You have appealed to Caesar. To Caesar you shall go."
then Festus, having communed with the council, answered, `To Caesar thou hast appealed; to Caesar thou shalt go.'
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Thou hast appealed unto Caesar: unto Caesar shalt thou go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, Thou hast appealed unto Caesar: unto Caesar shalt thou go.
Then Festus, having had a discussion with the Jews, made answer, You have said, Let my cause come before Caesar; to Caesar you will go.
Then Festus, when he had conferred with the council, answered, "You have appealed to Caesar. To Caesar you shall go."
Then, after conferring with his council, Festus replied,“You have appealed to Caesar; to Caesar you will go!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
9Men Festus, som ville gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og få disse sakene avgjort der for meg?»
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
22Da sa Agrippa til Festus: «Jeg vil også gjerne høre denne mannen selv.» Han svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
23Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i rettssalen, sammen med hærførerne og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener døden, og at han selv har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26Om ham har jeg ikke noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, for at jeg etter en undersøkelse kan ha noe å skrive.
27For det virker urimelig for meg å sende en fange uten samtidig å opplyse hvilke anklager som er reist mot ham.»
4Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv snart ville reise tilbake dit.
5«La derfor de blant dere som har myndighet, dra ned sammen med meg og reise anklage mot denne mannen, hvis det er noe straffbart ved ham», sa han.
6Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn.
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14Da de hadde vært der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen og sa: «Det er en mann som Feliks lot bli igjen i varetekt.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
1Da Festus hadde kommet til provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem.
35sa han: Jeg vil høre saken din når også dine anklagere er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ pretorium.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
25Men da han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dom, ble Felix forferdet og sa: Gå nå; når jeg får en passende anledning, skal jeg kalle deg inn igjen.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
22Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.
26Klaudius Lysias hilser den høyt ærede stattholderen Feliks.
28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
27Da to år var gått, ble Felix avløst av Porcius Festus. Og fordi Felix ville gjøre jødene til lags, lot han Paulus bli sittende i lenker.
24Mens han talte slik til sitt forsvar, ropte Festus høyt: Paulus, du er fra deg! Mye lærdom gjør deg gal.
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
4Men for ikke å være mer langtekkelig, ber jeg deg i din velvilje høre noen få ord fra oss.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.