2 Timoteusbrev 4:16
Ved mitt første forsvar var det ingen som støttet meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
Ved mitt første forsvar var det ingen som støttet meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
Ved min første forsvarstale møtte ingen opp sammen med meg, men alle forlot meg; må det ikke bli tilregnet dem.
Ved min første forsvarstale sto ingen sammen med meg; alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
Ved mitt første forsvar møtte ingen med meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem!
Ved mitt første forsvar sto ingen ved min side, men alle forlot meg: Måtte ikke dette tilregnes dem.
Ingen var med meg under min første forsvarstale; alle forlot meg; må ikke dette tilregnes dem.
Ved mitt første forsvar sto ingen ved min side, men alle forlot meg: jeg ber Gud om at det ikke må bli lagt til deres last.
Ved mitt første forsvar sto ingen med meg, alle forlot meg; — måtte det ikke tilregnes dem! —
Ved mitt første forsvar kom ingen til min hjelp, men alle forlot meg: må det ikke bli tilregnet dem.
Ved mitt første forsvar var det ingen som stilte opp for meg, men alle forlot meg; måtte det ikke bli tillagt dem.
Ved mitt første forsvar var det ingen som sto ved meg, men alle forlot meg; måtte det ikke tilregnes dem.
Ved mitt første svar sto ingen ved min side, men alle vendte meg ryggen; jeg ber Gud om at dette ikke skal tillegges dem.
Ved mitt første forsvar møtte ingen opp for meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli holdt dem til regnskap.
Ved mitt første forsvar møtte ingen opp for meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli holdt dem til regnskap.
Ved mitt første forsvar kom ingen til min hjelp, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
At my first defense, no one stood by me, but everyone deserted me. May it not be counted against them.
Ved mitt første forsvar stod ingen ved min side, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem!
Ved mit første Forsvar mødte Ingen med mig, men Alle forlode mig; — gid det ikke tilregnes dem! —
At my first answer no man stood with me, but all men forsook me: I pray God that it may not be laid to their charge.
Ved mitt første forsvar var det ingen som sto med meg, men alle forlot meg: Måtte det ikke bli tilregnet dem.
At my first defense no one stood with me, but all forsook me. I pray that it may not be held against them.
Ved første forsvarsmøte kom ingen meg til hjelp, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli tilregnet dem.
Ved mitt første forsvar sto ingen med meg, men alle forlot meg. Måtte det ikke bli regnet dem til skyld!
Ved min første forsvarstale var det ingen som stod med meg, men alle forlot meg; la det ikke tilregnes dem.
Ved min første forsvar innfant ingen seg hos meg, men alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem.
At my fyrst answerynge no man assissted me but all forsoke me. I praye God that it maye not be layde to their charges:
In my first answerynge no man assisted me, but all forsoke me. I praye God that it be not layed to their charges.
At my first answering no man assisted me, but all forsooke me: I pray God, that it may not be laide to their charge.
At my first aunsweryng, no man assisted me, but all forsoke me, I pray God yt it may not be layde to their charges:
¶ At my first answer no man stood with me, but all [men] forsook me: [I pray God] that it may not be laid to their charge.
At my first defense, no one came to help me, but all left me. May it not be held against them.
in my first defence no one stood with me, but all forsook me, (may it not be reckoned to them!)
At my first defence no one took my part, but all forsook me: may it not be laid to their account.
At my first defence no one took my part, but all forsook me: may it not be laid to their account.
At my first meeting with my judges, no one took my part, but all went away from me. May it not be put to their account.
At my first defense, no one came to help me, but all left me. May it not be held against them.
At my first defense no one appeared in my support; instead they all deserted me– may they not be held accountable for it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Herren sto hos meg og styrket meg, for at forkynnelsen ved meg skulle bli fullt ut kjent, og at alle hedningene skulle høre; og jeg ble reddet ut av løvens gap.
18Herren skal fri meg fra all ond gjerning og bevare meg til sitt himmelske rike. Ham være ære i all evighet. Amen.
15Vær også på vakt mot ham, for han satte seg sterkt imot våre ord.
50Da forlot alle ham og flyktet.
19De burde selv ha møtt fram her for deg og lagt fram sine anklager dersom de hadde noe mot meg.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
11forfølgelser og lidelser—alt det som rammet meg i Antiokia, i Ikonion og i Lystra. Hvilke forfølgelser jeg måtte tåle! Men Herren fridde meg ut av dem alle.
11De sier: «Gud har forlatt ham. Forfølg ham og grip ham, for ingen redder ham.»
21Forlat meg ikke, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
8Skam deg derfor ikke over vitnesbyrdet om vår Herre, heller ikke over meg, hans fange, men vær med på å lide for evangeliet ved Guds kraft.
24Men ingen av disse tingene rører meg; heller ikke holder jeg mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullende løpet og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.
56Men alt dette har skjedd for at profetenes skrifter skal bli oppfylt. Da forlot alle disiplene ham og flyktet.
4Jeg så til høyre og speidet, men det var ingen som ville kjenne meg; tilflukt sviktet meg, ingen brydde seg om min sjel.
20For jeg har ingen med samme sinnelag, som oppriktig vil ta seg av hvordan det går med dere.
15Dette vet du: Alle i Asia har vendt seg bort fra meg, blant dem Fygelos og Hermogenes.
16Må Herren vise miskunn mot Onesiforos' hus, for han ga meg ofte nytt mot og skammet seg ikke over lenkene mine.
17Da han var i Roma, lette han ivrig etter meg og fant meg.
18Må Herren gi at han finner miskunn hos Herren på den dagen. Og hvor mye han tjente meg i Efesos, vet du svært godt.
9Forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt;
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
9For dette må jeg lide ondt som en forbryter og sitter til og med i lenker, men Guds ord er ikke bundet.
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra å hjelpe meg, langt fra lyden av mine klagerop?
3Dette er mitt svar til dem som stiller meg til ansvar:
10For jeg hørte mange baktale: Skrekk på alle kanter! Meld fra, sier de, så skal vi melde fra. Alle mine fortrolige lurer på når jeg skal snuble: Kanskje han lar seg lokke, så får vi overtaket på ham og kan ta vår hevn over ham.
13Jeg ønsket å beholde ham hos meg, for at han i ditt sted kunne tjene meg mens jeg er i lenker for evangeliet.
11Gud har overgitt meg til de gudløse og kastet meg i hendene på de onde.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
12Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har ført til fremgang for evangeliet;
13slik at mine lenker for Kristi skyld er blitt kjent i hele pretoriet og hos alle andre;
14og mange av brødrene i Herren, som ved mine lenker har fått større frimodighet, tør desto mer å tale ordet uten frykt.
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
19jeg tjente Herren i all ydmykhet, under mange tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes bakhold.
16Men nettopp derfor fikk jeg barmhjertighet: for at Kristus Jesus i meg først skulle vise all sin tålmodighet, til et forbilde for dem som siden skulle komme til tro på ham til evig liv.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
9Kast meg ikke bort i alderdommens tid; forlat meg ikke når min kraft svikter.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke noen til byrde; for det som manglet meg, ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. Og i alt har jeg holdt meg fra å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
28og at dere ikke på noe punkt lar dere skremme av motstanderne; det er for dem et klart tegn på fortapelse, men for dere på frelse, og det fra Gud.
12Derfor lider jeg også dette; likevel skammer jeg meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er overbevist om at han er mektig til å bevare det jeg har betrodd ham til den dagen.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
4De har for mitt livs skyld våget halsen; dem takker ikke bare jeg, men også alle hedningenes menigheter.
23Jeg kaller Gud til vitne over min sjel: Det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint.
18Men da anklagerne sto fram mot ham, kom de ikke med anklager av det slaget jeg hadde ventet,
9Skjul ikke ditt ansikt for meg, støt ikke din tjener bort i vrede. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke og oppgi meg ikke, du min frelses Gud.
31at jeg må bli berget fra dem som ikke tror i Judea, og at min tjeneste for Jerusalem må bli vel mottatt av de hellige,
6Derfor kan vi frimodig si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre mot meg?
2Og be om at vi må bli befridd fra urimelige og onde mennesker; for ikke alle har tro.
13Og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
8For Gud er mitt vitne på hvor inderlig jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag.