Apostlenes gjerninger 19:28
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: «Stor er efesernes Artemis!»
Da de hørte dette og ble fulle av raseri, ropte de: Stor er efesernes Artemis!
Da de hørte dette, ble de fulle av raseri og ropte: Stor er efesernes Artemis!
Og da de hørte dette, ble de fylt av vrede, og ropte ut og sa: Stor er Diana av efeserne!
Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis efeserne!"
Og da de hørte dette, ble de fylt med raseri, og ropte ut: "Stor er Diana fra Efesus!"
Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»
Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: Stor er Artemis fra Efesus!
Da de hørte dette, ble de fulle av sinne og skrek: «Stor er Artemis, efesernes gudinne!»
Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: Stor er Artemis, efesernes gudinne!
Da de hørte disse ordene, ble de opprørte og ropte: «Stor er Diana for Efesos!»
Da de hørte dette, ble de grepet av sinne og ropte høyt: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
Da de hørte dette, ble de grepet av sinne og ropte høyt: «Stor er Diana, efesernes gudinne!»
Da de hørte dette, ble de fylt med vrede og ropte: «Stor er Artemis av efeserne!»
When they heard this, they were filled with rage and began shouting, "Great is Artemis of the Ephesians!"
Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: 'Stor er efesernes Artemis!'
Men der de hørte dette og vare blevne fulde af Vrede, raabte de og sagde: Stor er de Ephesers Diana!
And when they heard these sayings, they were full of wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: Stor er Artemis, efesernes gudinnes.
And when they heard this, they were full of wrath and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
Da de hørte dette ble de fylt med vrede og ropte: "Stor er Artemis av efeserne!"
Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: «Stor er Efesernes Artemis!»
Da de hørte dette, ble de fylt av vrede og ropte: Stor er Efesernes Artemis!
Da de hørte dette, ble de fylte med raseri og ropte: Stor er Efesernes Artemis!
When they hearde these sayinges they were full of wrathe and cryed out saying: Greate is Diana of the Ephesians.
Whan they herde this, they were full of wrath, cried out, and sayde: Greate is Diana of the Ephesians.
Now when they heard it, they were full of wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesians.
And when they hearde these sayinges, they were full of wrath, and cryed out, saying: great is Diana of ye Ephesians.
And when they heard [these sayings], they were full of wrath, and cried out, saying, Great [is] Diana of the Ephesians.
When they heard this they were filled with anger, and cried out, saying, "Great is Artemis of the Ephesians!"
And they having heard, and having become full of wrath, were crying out, saying, `Great `is' the Artemis of the Ephesians!'
And when they heard this they were filled with wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesus.
And when they heard this they were filled with wrath, and cried out, saying, Great is Diana of the Ephesus.
And hearing this, they were very angry, crying out and saying, Great is Diana of Ephesus.
When they heard this they were filled with anger, and cried out, saying, "Great is Artemis of the Ephesians!"
When they heard this they became enraged and began to shout,“Great is Artemis of the Ephesians!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Noen ropte ett, andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
33Fra mengden dro de fram Aleksander, som jødene skjøv foran. Aleksander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for folket.
34Men da de forsto at han var jøde, ropte de alle i kor i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!
35Til slutt fikk byskriveren roet folkemengden og sa: Menn av Efesos, hvem vet ikke at efesernes by er kjent for å dyrke den store gudinnen Artemis og bildet som falt ned fra Zeus?
36Siden dette er ubestridelig, bør dere holde dere i ro og ikke gjøre noe overilt.
37For dere har brakt hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller spottere av deres gudinne.
38Hvis derfor Demetrios og håndverkerne som er med ham, har en sak mot noen, så er retten åpen, og det finnes prokonsuler; la dem føre sak mot hverandre.
23På den tiden oppsto det ikke lite oppstyr omkring Veien.
24For en mann ved navn Demetrios, en sølvsmed som laget sølvhelligdommer for Artemis, skaffet håndverkerne betydelig fortjeneste.
25Ham samlet han sammen med dem som arbeidet i samme fag, og sa: Mine herrer, dere vet at vi har vår velstand av dette håndverket.
26Dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele Asia har denne Paulus overtalt og vendt mange folk bort ved å si at guder som er laget med menneskehender, ikke er guder.
27Dermed står ikke bare vårt fag i fare for å bli sett ned på, men også at tempelet til den store gudinnen Artemis blir regnet for ingenting, og at hennes storhet blir ødelagt, hun som hele Asia og verden dyrker.
29Hele byen kom i opprør. De grep Gaius og Aristark, menn fra Makedonia som var Paulus’ reisefeller, og stormet samstemt inn i teateret.
30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
16Og mannen som hadde den onde ånden, sprang på dem, overmannet dem alle og fikk overtaket på dem, så de flyktet nakne og forslåtte ut av huset.
17Dette ble kjent for alle, både jøder og grekere, som bodde i Efesos. Frykt kom over dem alle, og Herren Jesu navn ble høyt æret.
18Mange av dem som var kommet til tro, kom og bekjente og la fram det de hadde gjort.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
12De kalte Barnabas Jupiter, og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
13Da kom Jupiters prest, hvis tempel lå utenfor byen, med okser og kranser til byportene og ville ofre sammen med folket.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, rev de klærne sine i stykker og løp inn i folkemengden, mens de ropte:
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende dere fra disse tomhetene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
8Dette skapte uro blant folket og byens myndigheter da de hørte det.
27Da de sju dagene nesten var til ende, så jødene fra Asia ham i tempelet. De hisset opp hele folket og grep ham.
28De ropte: Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt det som er imot folket, loven og dette stedet. Og han har til og med tatt grekere med inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.
29For tidligere hadde de sett Trofimus, efeseren, sammen med ham i byen, og de mente at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.)
30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
28Alle i synagogen, da de hørte dette, ble fylt av harme.
18Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
19Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.
20De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår,
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,
5Men jødene som ikke ville tro, ble fulle av misunnelse. De tok med seg noen usle menn av det verste slaget, samlet en mobb, satte hele byen i opprør, gikk løs på Jasons hus og ville føre dem ut til folket.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens myndigheter og ropte: Disse som har satt verden på hodet, er også kommet hit!
40For vi risikerer å bli stilt til ansvar for uroen i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan vise til for dette oppstyret.
16Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsdyrkelse.
19De tok ham med og førte ham opp på Areopagos og sa: Kan vi få vite hva denne nye læren er som du taler om?
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente med en spådomsånd, som skaffet herrene sine stor inntekt ved spådomskunst.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud; de forkynner oss veien til frelse.
22Folket ropte: Dette er en guds røst og ikke et menneskes!
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du er Gud, du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, gikk jødene enstemmig til angrep på Paulus og førte ham for domstolen
13og sa: Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud i strid med loven.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Paulus forkynte Guds ord i Beroia, kom de også dit og hisset opp folket.
50Men jødene hisset opp de fromme og fornemme kvinnene og byens fremste menn, satte i gang forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.